Tilbake
Åge Schou.1947. Bonytt. 1951,nr 9. Fremstillingen av hesten som leke finner vi allerede i middelalderen. Som et historisk norsk motiv fortsatte man med denne fremstillingen i etterkrigstiden og opp mot 60 tallet. Kanskje handlet dette om en søken etter nasjonal identitet, gjennom historiske motiver.
Fra ukebladet Allers. Papirdukker med tilhørende klær som kunne klippes ut av ukeblader
MatellBarbie. Den første Barbiedukke fra 1959. Hva som er riktige og gale leker, sett fra oppdragerens synspunkt, har variert noe. Med kvinnefrigjøringen og miljøbevegelsen på 1960-70 tallet ble dukker, som Barbie, med uheldig kvinneideal sett på som gale leker av mange mødre.
Norges Fredsråd. Lekesoldater. Leker speiler kulturen, samfunnet med mer, og det har blitt laget tinnsoldater, tresoldater, hele kavaleri, infanteri osv. De som har stått for den dominerende krigsleketøysproduksjonen er USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Det ble laget leker som symboliserte kriger og konkrete slag. Denne denne type leke er nærmest ikke eksisterende i Norsk leketøysproduksjon.
Skriv ut

Lykkelige barn blir gode borgere

Lek er like nødvendig for barna som mat og drikke, får de ikke anledning til å utfolde seg i lek, finner de på alle mulige galskaper for å få utløp for sine krefter.

  • lykkelige barn blir gode borgere.1946. Liv Schjødt.

Lek har ikke alltid bare vært lek. Som nesten alt annet vi omgir oss med, speiler leketøyet samfunnet vi lever i. Lekene står i sammenheng med vår kulturelle og sosiale tradisjon, hvor de er utviklet og fremstilt på bakgrunn av levekår og livsstil. Lek og leker har gjennom tiden fungert både funksjonelt og instrumentelt, pedagogisk og kulturelt.

På 1800-tallet og tidligere ble barn ofte sett på som små voksne som måtte gjøre nytte for seg. Gjennom historien ser en at leketøyet ofte har forbilder i den voksne verden, hvor lekene fungerte like mye som treningsredskaper til voksenlivet så vel som lek for lekens skyld. Småjentene ble gjennom å leke med dukker forberedt til omsorgsrollen som ventet dem som voksen, gutter lekte med små fungerende arbeidsredskaper for å klargjøres til arbeidslivet.

På 1900-tallet skjedde det en oppblomstring i norsk økonomi og barna trengte ikke lengre å jobbe for å spe på familieinntekten. Det ble nå mer fritid og mer tid til lek. Foreldre fikk etter hvert bedre råd til å kjøpe leketøy, og med fremveksten av leketøysindustrien ble leketøyet tilgjengelig, kjøpekraften større og antall leker per barn økte.

Ved dette halvdagsbesøket vil elevene høre om, se og selv prøve ut leker slik de har blitt lekt før. Gjennom å lære om og gjennom leken, skal de diskutere om noen leker var bedre før, hvilke som er bedre nå, og hvilke leketradisjoner det ikke er verdt å ta vare på.  

Lærerveiledning

Produksjonene i DKS skal være til for alle elever. Dersom dere har behov for tilpasning for å kunne inkludere alle, ta kontakt med turnélegger Jofrid Sørskog: jofrid.sorskog@oppland.org

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: DKS Oppland, Oppland fylkeskommune
  • Kunstnere/grupper: Kulturformidler
  • Produsent: Carina Gjelsvik. Oppland fylkeskommune
  • Idé/opplegg: Bakgrunnen for utvikling av produksjonen er at den skal engasjere og involvere barn i historien og kulturarven som omhandler dem selv. Den skal gjøre de i stand til å tenke kritisk og gjøre bevisste valg omkring leker.  

Om kunstner / utøver / gruppe

Økten gjennomføres av skuespiller, regissør og formidler Helena Wik.