Utforsk våre produksjoner og se hva som skjer!

Gå til kommune eller skole

DKS - Oppland

DKS Oppland, Oppland fylkeskommune

Postadresse: Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER

Besøksadresse: Kirkegata 76, 2626 Lillehammer

Telefon: 61 28 9000

Kontaktperson:

Antall produksjoner: 77

  • Alle
  • Grunnskole
  • VGS

2019/20 Abraham i Bibelen og Koranen

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
Jeg gidder ikke å høre om Abraham! For jeg har vært i Hebron i Palestina der Abraham skal være gravlagt og sett all den dritten som foregår der på grunn av ham!”, sier en bekjent av Alf Martin.”Ser du de jødene der? De tror at dette landet er deres fordi det er det landet som Allah ga til deres profet Ibrahim. Men Ibrahim er min profet!”, forteller en palestinsk gutt som Mehda møter i Hebron.Slik innleder fortellerne Alf martin Lie og Mehda Zolfaqari fortellingen om Abraham, en fortelling som er kilden til vår jødisk/kristne og muslimske fellesarv. Den er spekket av dramatikk og sterke følelser: sjalusi og lojalitet, opprør og underkastelse, kall og ofring. Sammen utforsker de en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krig.I fortellerforestillingen blir den bibelske fortellingen om Abraham speilet mot den koranske. Samtidig trekker fortellerne inn lignelser fra nåtid og egne erfaringer. Etter forestillingen blir det samtale med elevene, der man sammen utforsker en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krigAlf Martin Lie og Mehda Zolfaqari er begge profesjonelle fortellere og medlemmer av Fortellerhuset, og har sin bakgrunn fra henholdsvis muslimsk og kristen tradisjon.

2019/20 AKT

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Akt er i billedkunsten betegnelsen på en fremstilling i tegning, grafikk, maleri, skulptur eller fotografi av et nakent menneske. Akt er i dag en del av utdanningen i tegning og maling på alle kunstskoler og det er en av de mest konkrete måtene på å øve på observasjon og på å tegne. Det er en øvelse i å se form, bevegelse, anatomi, proporsjoner, perspektiv, forkortelse i kroppen og hvordan lys og skygge bygger opp former. Mange av kunsthistoriens mest kjente verk er aktfremstillinger og kroppen har vært et sentralt motiv gjennom hele kunsthistorien og er det fortsatt i dag.Gjennom å tegne fra det levende vil elevene gjennom denne workshopen observere, oppleve og delta i en av de mest grunnleggende kreative prosesser igjennom tidene. Å tegne er en hjerne-hånd reaksjon hvor kroppen tolker det en ser inn i linjer og streker. Gjennom å tegne kroki – som er raske skisser, vil elevene trene opp sine tolkings, forenklings og abstraheringsevner. Elevene vil også få en gjennomgang av kroppen og varierende kroppsidealer illustrert gjennom kunsthistorien.Ensidige kjønnsidealer, utdaterte kjønnsroller, unødvendig seksualisering og retusjerte idealer er noe dagens ungdom forholder seg til daglig.  Sosiale medier er i dag en utbredt kanal for barn og unge. Trendene viser at «Snapchat» er den mest populære plattformen for målgruppen. Samme plattform ligger også som toppkandidat til å motta årets «Gullbarbien» fra ungdomsorganisasjonen Press. Prisen skal være en motvekt til kroppspress og deles ut til den aktøren som «er best til å få ungdom til å føle seg verst»!I denne produksjonen ønsker vi å være en motvekt til perfeksjonssamfunnet barn og unge lever i. Her møter elevene en naken kropp i en ikke retusjert, ikke seksualisert kontekst. Ingen glitter, ingen glam. En vanlig kropp, en vanlig person – i en tegneøvelse som har vært vanlig helt siden klassiske historie.​​​​​​​

2019/20 Amanda Tenfjord

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Norsk-greske Amanda Tenfjord har drevet med musikk siden hun var barn og har skrevet egen musikk siden hun var 16. Hun sier selv at hun er bedre til å lytte enn å snakke, og at musikken gir henne mulighet til å uttrykke seg. Livet fra dag til dag, folk, historier eller en hendelse, er noe av det som inspirerer Amanda. Hun prøver kutte ut det unødvendige og fokuserer på det musikk handler om – følelser. Som et ungt talent i popverdenen har Amanda begynt å gjøre seg bemerket her hjemme og internasjonalt. Hun har spilt strålende konserter på blant annet by:Larm, Eurosonic, JaJaJa (Berlin og London), Trondheim Calling og er booket til The Great Escape (UK) og Iceland Airwaves i 2019.

2019/20 ARTificial REALity

Film, Trinn: VG1-VG3
Wikipedia: Kunstig virkelighet, eller virtuell virkelighet (etter det engelske virtual reality, ofte forkortet VR), er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. De fleste «miljøene» med kunstig virkelighet omfatter både syns- og lydinntrykk og blir vist på en skjerm eller gjennom et spesielt stereoskopisk apparat.
Markedet for VR har allerede blitt et milliard marked, og det forventes en fortsatt kraftig vekst de neste årene.
På tross av den raske utviklingen innen VR, er det fortsatt vanskelig å se hvordan teknologien skal kunne anvendes i et kunstnerisk uttrykk. Kanskje er det først dagens generasjon av elever på videregående som vil forstå dette. I denne produksjonen får klassen iføre seg VR-utstyr, og blir tatt med inn i den kunstige virkelighetens verden. De får se hvor teknologien står i dag, og de fremste eksemplene på VR anvendt innen kunst. Kanskje vil det skape nysgjerrighet, interesse, og åpne elevenes øyne for det mange voksne ikke klarer å se.
Produksjonen utvikles i samarbeid med CEFIMA - Center for exelence in film and media arts

2019/20 Bare en våt munn

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
"Dersom kvinner har mislyktes i å skape «allmenngyldig» kunst fordi vi er fanget i det personlige, hvorfor ikke da gjøre det «personlige» allmenngyldig og gjøre det til gjenstand for vår kunst?" Chris Kraus
"Bare en våt munn” er en dokumentarisk teaterforestilling der scenekunstduoen Lindeberg/Nilsen undersøker den vestlige kulturens idéer om kvinnelighet. Materialet vårt er et tjuetalls rå og ærlige dybdeintervjuer med kvinner i ulike aldre og med ulike bakgrunner, selvbiografiske tekster, kjønnssymbolikk og populærkulturelle klisjeer. 70 % av tekstmaterialet i denne forestillingen er direkte hentet fra intervjuene.I forestillingen trer publikum inn i et "kvinnelighet" univers der klisjeene er tatt ut i det ekstreme. De to skuespillerene iscenesetter seg selv som gudinner – seksuelt frigjorte, behagfulle, vakre, omsorgsfulle, sterke og morderlige. De er selvutnevnte kvinnelig medium for den kvinnelige kollektive bevissthet. Universet er fullt av røkelse, mystikk, enorme hodeplagg og kjoler, intuisjon, gudinnedyrkelse, seksualitet, seksualiserte objekt og moderfigurer. Hva skal til, hva kreves og hva slags makt og privilegier får vi som kvinner gjennom å gå i møte med den heteronormative vestlige kulturens kvinneideal?
Reaksjoner etter prøveforestilling med elever i videregående skole:
"Dette var noe av det sykeste jeg har sett"
"Dette var sykt sterkt. Er det sant at det er ekte intervjuer?"
"Det er så fint at dere snakker om seksuelle fantasier for det er så tabu"
"Føler ikke bare at dette gjelder kvinner, tenkte ofte at oj, dette gjelder meg også."
"Dere var veldig modige"

2019/20 Barnas bål

Annet, Trinn: VG1-VG3
Barnas Bål er et musikkdramatisk verk rettet mot ungdomsskolen og videregående. Forestillingens mål er å gi de unge kunnskap, håp og handlekraft, i møte med klimakrisen. De tas med på en musikalsk reise, hvor de gjenoppdager vår kontakt med naturen, apokalypsen som truer, og veien mot de positive mulighetene som finnes.
Varighet 45 min, pluss 45 min. interaktiv del om hvordan de selv kan bidra.

2019/20 Brødrene Masai: Sammen igjen (Jomo og Mayombe Masai Guimaraes Da Silveira)

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Lillebror Mayombe fikk som 8-åring lov til å følge storebror og danselærer Jomo på jobb, og fikk lære alle koreografiene hans. Deretter har brødrene vært adskilt, på hver sin side av verden, i en årrekke. Men nå møtes de endelig igjen - som dansere på scenen.
Jomo har reist verden rundt, vært dansepedagog ved Det kongelige Teaters Ballettskole i Danmark, og jobber nå med dans i Norge. Mayombe har blitt kåret til "sambakongen" av karnevalkomiteen i Rio de Janeiro, Brasil, og har brukt livet til å utforske brasiliansk kultur og dans.
Elevene får først møte brødrene i en workshop, der de får eksperimentere med ulike danse- og perkusjonsøvelser, og lage elementer som senere brukes i forestillingen. Workshopen går over i en forestilling der elevene, i samspill med de to dansende brødrene Jomo og Mayombe, tar del i et stort, livlig karneval.

2019/20 Det andre teatret kjem!

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
«Det Andre Teatret kjem!» er en interaktiv og engasjerende forestilling der Det Andre Teatret kommer på besøk på skolen for å lage teater av det ungdommene selv er opptatt av og bryr seg om.
Fra publikum kommer inn er skolerommet i endring. Det lukter popkorn, skuespillerne henger opp scenografi og gjør klar kostymer. Elevene blir tatt vennlig i mot, kanskje bedt om å komme med forslag til replikker som skal brukes seinere – eller at de må velge hvilke kostymer som skal brukes i stykket. Etter en kjapp introduksjon av forestillingen, åpner man opp for at elevene skal få bestemme hva som skal skje. Det er åpent, og hva som helst blir tatt imot og videreutviklet.
Så følger en 60 minutter lang forestilling der både elever og lærere blir involvert på scenen og i salen. Vi er innom Ibsen-scener, dukketeater, musikaler, tøysete sketsjer, improviserte sanger.  Alt handler om elevene, deres hverdag – både på skole og hjemme.

Målsetning
Forestillingen skal være et lav-terskel tilbud for å oppleve kunst/kultur. Gjennom transparente virkemiddel håper vi på å gi dem en opplevelse som kan gi dem et nytt positivt nullpunkt for andre kulturerfaringer. Det Andre Teatret som instutisjon lever etter prinsippet om at dersom publikum kjeder seg, så er det vår feil. Det betyr ikke at alt skal være morsomt, men det betyr at som engasjerte teatermakere må vi være lydhøre vårt publikum og ta inn hva som fenger og ikke. Vårt mål er å lage teater som spriker i uttrykk, steminger og form.
Vi er også opptatt av at vi gjennom våre forestillinger, og denne spesielt, lar menneskene bak karakterene være tilstede med alt sitt engasjement, sin feilbarlighet og sårbarhet. Vi tror at publikum og kanskje ungdommer i særdeleshet har godt å av se feil og mangler iscenesatt. Det gjør det kanskje enklere å lage sine egne kulturbidrag, og det gjør det kanskje enklere å være menneske.Vi ønsker å gi både elever og lærere en annerledes teateropplevelse. Dette er ikke en forestilling der man kan lene seg tilbake og sitte på mobilen i 60 minutt. De som ikke ønsker en plass i rampelyset skal slippe å bli konfrontert med det, men utøverne vil kjempe for at ingen i salen får melde seg ut. Dette betyr at lærere må forventes å bli dratt opp på scenen og at elever må bli skuespillere. I improvisasjonsrommet er vi alle like, der må man si ja og bygge på de andres tilbud. Det spiller ingen rolle om du er lærer eller elev, du kommer nok til å snuble uansett.

2019/20 Drapene i Baneheia - foredrag med Bjørn Olav Jahr

Litteratur, Trinn: VG1-VG3

2019/20 Ein nordmann likar ikkje å vera våpenlaus

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus er eit program for ungdomskule og vidaregåande trinn der lyrikk blir utforska gjennom musikalsk ordtevling, kalla rapbattling.
Utøvararne Per Hoff Mydske og Andre Jarnvig Jensen byrjar med å fortelje elevane om skalden i Ulvik, Olav H. Hauge, og hans tvil på seg sjølv og på eiga dikting. Vidare går ferda til andre diktarar som òg har bala med tvil, men som likeins med Hauge har kome ut på den andre sida med eit sterkt og sjølvstendig uttrykk.
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus munnar ut i ei frisk ordtevling mellom rapparane Per og Andre, ein såkalla rapbattle. I ein rapbattle er det eigne reglar som gjeld, ja, ein kan samanlikne det litt som å gå inn i ein boksering. I ringen stiller dei to seg lageleg til for hogg, og må tole mange verbale slag. Men dei får òg sjansen til å slå ifrå seg, og å hevde seg sjølve.
Ein Nordmann likar ikkje å vere våpenlaus dukkar inn i mangfaldet av kva lyrikk kan vere, og gjer han tilgjengeleg for målgruppa. Framsyninga viser elevane at kvar og ein kan finne noko frå sitt eige liv å skrive om, viss ein vågar å vere seg sjølv og skrive om det som står ein nærast.
Elevane får sjå korleis ein i rap og dikt kan blande fri improvisasjon med førebudd materiale, og korleis ein kan nytte rim, rytme og timing for å bygge opp ein tekst.
Ved å presentere lyrikk røffare og nærare røynda enn det elevane kanskje er vane med, vil framsyninga bidra til å fjerne eventuelle fordommar mot sjangeren. Vi ønsker å få dei til å tenke nytt om kva poesi og lyrikk kan vere, og gi dei lyst til å skrive sjølve.
Tilbakemeldingar frå skular som har hatt besøk av Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus fortel om elevar som kastar seg over penn og papir for å skrive tekstar som dei seinare battlar over i skulegarden.

2019/20 Engel i snøen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Når Anders Totland kjem på besøk til skulen, les han høgt heile boka Engel i snøen, medan han spel eigenkomponert musikk på piano til. I dette besøket får elevane kopla heilt ut og kan berre lytte i 60 min, noko som kan vera ei kjærkommen pause i ein elles travel kvardag.
Anders Totland tek i fleire av bøkene sine opp alvorlege tema som sjukdom, død og overgrep. Boka Engel i snøen handlar om venskap og det å miste nokon ein er glad i. Anders sjølv er ein sprudlande, lettbeint forfattar, og besøket vert ei god blanding mellom det lette og det alvorlege.Framsyninga kan spelast i klasserom, i auditorium eller kultursal (ikkje gymsal), for opptil 300 elevar, så lengje det er eit piano tilgjengeleg.

2019/20 Frie valg i influencernes tid

Film, Trinn: VG1-VG3
Filmskaper Emilie Blichfeldt viser sin film «How do you like my hair?», en personlig historie som på humoristisk og varmt vis viser oss at skjønnhet kan være så mye mer - og så annerledes - enn det vi forventer.
Vi tror gjerne at oppfatninga av hvordan vi vil se ut kommer innenfra. Likevel er det slik at de fleste skifter stil til samme tid i takt med mote. Produksjonen tar sikte på å bevisstgjøre målgruppen om den påvirkning vi blir utsatt for gjennom media og hvordan denne fører til trange - til dels umulige - normer for utseende.
Ved å ta utgangspunkt i sitt eget ønske om å påvirke, vil Blichfeldt vise hvordan vi er under en konstant strøm av påvirkning fra media. Hun argumenter for at dersom man ønsker å nærme seg frie og selvstendige valg, må man bli bevisst denne påvirkningen og forholde seg kritisk til den. Hun vil vise fram hvordan markedsføring fra utseendeindustri og strømmen av bilder fra underholdningsindustri understøtter hverandre og drar i samme retning. Hun vil særlig ta opp influencernes, og instagrammernes rolle.Emilie Blichfeldt er utdannet ved Den norske filmskolen. «How do you like my hair?» vant kritikerprisen på den norske kortfilmfestivalen i Grimstad i 2014. Filmen vant også prisen «Der grosse Klappe», på DOX! i Duisburg: - en pris for politisk dokumentar for ungdom, kåret av en ungdomsjury.

2019/20 Hallo kunstverk - gi meg svar!

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Har du tenkt på at kunst kan fortelle deg mye om norsk kulturhistorie og litteraturhistorie? Kunstverket kan gi deg svaret på spørsmålene du lurte på. Svaret ligger ofte rett foran øynene dine!Norsk kunsthistorie, kulturhistorie og litteraturhistorie henger tett sammen. Ved å se på kunst og ”plukke fra hverandre” det du ser i kunstverket, kan lære mye litteraturhistorie og norsk kulturhistorie på en enkel og spennende måte.I Lillehammer Kunstmuseum finnes kunstverk fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag. Museet har sentrale kunstverk fra nasjonalromantikk, realisme, naturalisme, nyromantikk, modernisme osv. Høydepunkter fra epokene henger, med få unntak, alltid oppe i Lillehammer Kunstmuseum.

2019/20 iHuman

Film, Trinn: VG1-VG3
Vi står ovenfor en revolusjon innen kunstig intelligens der artificial intelligence (AI) forandrer livene våre og verden forøvrig. Noen mener AI kan løse våre største utfordringer, samtidig frykter andre at kunstig intelligens vil bli vår undergang. 
Hvordan påvirker AI hvem vi er? Hvordan kan vi forsikre oss at vi utvikler en teknologi som ivaretar menneskets beste? Hvilke mål og verdier programmerer vi inn i kunstig intelligens?  Ved dette vendepunktet i historien er det svært få som forstår hva kunstig intelligens er og hva som kommer vår vei.  iHuman er en reise ut av science fiction og inn i de virkelige historiene bak kanskje den kraftigste og mest spennende teknologien vi har skapt.
Filmskaperne fra UpNorth Film står bak filmer som Drone (2014), Play Again (2010) og Independent Intervention (2006). Felles for filmene er at de tar for seg forholdet mellom mennesker og teknologi, de er vist i over 100 land, og vunnet en rekke priser. Filmen innledes av en av filmskaperne. 

2019/20 Ingen er alene om å føle seg ensom

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
«Ingen er alene om å føle seg ensom» er en forestilling med både dans, tekst og historiefortelling. «Ingen er alene om å føle seg ensom» gir danserne rom til å fortelle sine egne historier om ensomhet. Samtidig viser de som en gruppe hvordan det å være sammen gir tilhørighet og håp. 
Forestillingen er både sår, vakker og tankevekkende. Mange unge mennesker føler seg ensomme, selv omgitt av mange mennesker i en travel skolehverdag. Forestillingen viser at ingen er alene om å føle seg ensom. Følelsen av ensomhet er noe vi alle opplever av og til. Noen oftere. Gjennom intens dans og historiefortelling lar «Ingen er alene om å føle seg ensom» publikum bli litt mer fortrolige med ensomheten. Og kanskje hjelper den noen til å kjenne at de er litt mindre alene...

2019/20 Kjærlighet, intriger, livet og døden

Musikk, Trinn: VG1-VG3
I samarbeid med Den Norske Opera & Ballett vil Den Kulturelle Skolesekken i Oppland tilby Opera og Ballett på timeplanen til elever i videregående skole. Transport og billetter blir dekket av DKS. Klassene som deltar får et besøk fra Operaen på forhånd, og omvisning i Operaen før forestilling. Det er to forskjellige oppsetninger som vises, Manon og Rosenkavaleren. ​​​​​​​RosenkavalerenOperaen Rosenkavaleren leker seg med latterlige forviklinger, intriger, sosiale klasser, kjønnsspill og erotikk til forførende valser og menuetter. Oppsetningen er også et spill om oppriktighet og ekte følelser, med dypere psykologiske lag under drømmene og treklangene.Rosenkavaleren begynner med at teppet går opp til etterdønningene av en het elskovsnatt, der feltmarsjalinnen, fyrstinne Werdenberg, tar farvel med sin unge elsker Octavian. Baron von Ochs spør henne om hun kjenner en adelsmann som kan overbringe en sølvrose til hans tiltenkte, den unge Sophie, og slik innlede frieriet. Fyrstinnen foreslår Octavian. Men da han møter Sophie, blir de så forelsket i hverandre at ingenting i verden kan stoppe dem. Tilbake står den modne kvinnen og innser at hun må gi slipp – på elskeren, drømmen og den deilige ungdommeligheten.Link til Rosenkavaleren https://operaen.no/forestillinger/rosenkavaleren-opera/Skolebesøk RosenkavalerenI forkant av at skolens elever reiser til Oslo for å se Rosenkavaleren, så vil Marianne Oulie Wiik komme til skolene og holde en introduksjon om Rosenkavaleren og opera. Marianne Oulie Wiik har bred erfaring som formidler og pianist. Hun har opptrådt på scener og på TV siden hun var åtte år gammel og begynte som pianist og formidler i Den Norske Opera og Ballett i 1988.KontaktinformasjonFor generelle henvendelser så kan produsent Thor Kvande kontaktes. Gabrielle Tillson jobber ved Den Norske Opera og Ballett og kan kontaktes vedrørende gjennomføringen av omvisning, besøket i operaen og forestillingen. MArianne Oulie Wiik kan kontaktes når hun er på turne til skolene. Kontaktinformasjon finnes i høyre fane på denne siden. Transport
Skolene bestiller selv transport vi buss. Faktura sendes Oppland fylkeskommune med referanse Opera og Thor Kvande. Vi kan i enkelte tilfeller bestille tog til elevene. 

2019/20 Klimapark 2469

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Klimapark 2469 - kulturarv og historie
Breane i verda trekkar seg tilbake og smeltar, det veit vi. At ein kan skylde menneske for ei rekke klimaendringar veit vi også. Kulturarv er arven etter menneska sitt levesett og virke – og ein kan slik seie at menneskeskapte klimaendringar er ein kulturarv med bismak. Eit besøk til Klimapark 2469 famnar slik fleire aspektar av vår kulturarv og historie. Her vil  elevane lære klimahistorie, jakt og fangsthistorie, arkeologi, geologi og biologi i høgfjellet. Dei vil sjå samanhengen mellom natur og kultur og slik forstå tidlige busetjingsmønster. Kvifor jakta ein til dømes villrein akkurat her, kva for ei rolle spelte Galdhøpiggområdet for folk før, og kva betyr det no?
Brearkeologi
Klimapark 2469 er eit utandørs opplevingsområde 1850 meter over havet. Tanken om ein klimapark kom etter at fleire spennande arkeologiske funn smelta ut av isfonner, og særleg det siste tiåret. Brearkeologi har etter kvart utvikla seg til å bli eit nytt fagfelt innafor arkeologien, eit felt som ligg i kryssingspunktet mellom mange fag. Geologi, glasiologi, klimahistorie, biologi, meteorologi med meir, er essensiell kunnskap som ein må forstå saman med historie og arkeologi.
Noregs eldste is
Sjølve turen startar frå Juvasshytta like ved Galdhøpiggen og går over den kilometerlange turen langs gangbana over Juvflye. Her er det tilrettelagt med gangbane, steintrapp/stig og informasjonspunkt. Hovudattraksjonen er ein istunnel som er hogd ut for hand i Juvfonne. Her inne kan elevane gå heilt inn til botn av fonna, inn til Noregs eldste is, som er over 7000 år gammal. Tunnelen er forma med gangar og ulike rom og det er laga kinosal med 40 sitteplassar. Kunstnaren Peder Istad har vore hovudarkitekt og stått for utforming og lyssetting.
Forskarnettverk om klimaendringar
Klimaparken er på mange måtar laga som ein plattform for fagleg samarbeid, og ikkje minst som ein formidlingskanal ut. Eit forskarnettverk som er bygd opp saman med dei fremste institusjonane innan relevant forsking, sikrar fagleg kompetanse. Det har og ført til fleire forskingsprosjekt med tverrfagleg samarbeid. Klimapark 2469 jobbar som pådrivar, legg til rette for aktivitet, og bidreg med informasjon og data. Det blir arbeida for å etablere eit nasjonalt overvakingsprogram for klimaendringar i Galdhøpiggområdet og for at Klimapark 2469 skal bli overvakingsprogrammet sitt vindauge ut mot publikum.

2019/20 Marta Breen - et sakprosa og essaykurs

Annet, Trinn: VG1-VG3
Hva er egentlig sakprosa?
Marta Breen har skrevet sju sakprosabøker og er leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Hun gir elevene en innføring i sakprosabegrepet og tar for seg viktige forfattere og trender i denne sjangeren.
I time to holder hun et kurs i essayskriving. Hvordan kommer man i gang? Hva kan et essay handle om? Hun viser mange eksempler på gode måter å åpne og avslutte et essay.

2019/20 Peer Gynt

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Geir Moen har sammen med manusforfatter David Zane Mairowitz laget en tegneserieversjon av Henrik Ibsens dramatiske dikt «Peer Gynt». Geir Moen vil fortelle om prosessen med å omskape stoffet i bilder og utfordringene det medførte. Her får elevene oppleve klassikeren på en ny og visuell måte!Dette er et møte med tegneserieskaperen Geir Moen og prosessen bak tegneserieversjonen av det verdenskjente stykket. Det er også en spennende gjennomgang av Peer Gynt med illustrasjoner dramatisert i tegneserieform som kan gjøre stoffet mer tilgjengelig for et nytt publikum. Geir Moen vil også snakke om Henrik Ibsens liv, det politiske og kulturelle klima i hans tid, om hvordan det påvirket hans arbeid med Peer Gynt, - og hvordan det dramatiske diktet fortsatt er aktuelt i dag.

2019/20 Safarium

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Safarium er en interaktiv danseforestilling der elevene inviteres til å være med på utforskning av rom og bevegelse sammen med utøverne. Forestillingen er tilrettelagt for elever med spesielle behov, men fungerer bra for alle elever.Forestillingen utspiller seg i et taktilt landskap som danserne og barna deler. Landskapet består av rundt 25 håndlagde puffer i tekstil der alle har ulik fasong, tyngde og størrelse. Safarium beveger seg gradvis fra å være en forestilling over til å bli et verksted. Dette skjer gjennom en transformasjon av rommet til stadig nye landskap. Elevene inviteres med på en safari gjennom disse landskapene, først ved å plassere seg på nye steder i rommet, så ved å bli mer deltagende i situasjonene som oppstår, og som igjen påvirker endringene av rommet.Safarium tar utgangspunkt i opplevelser av verden gjennom kroppslige møter. Med sanselig og taktil utforskning av rommet får elevene oppleve både fysisk kraft og sensibilitet på nært hold. Målet er å utfordre elevene til å få nye erfaringer med kroppen utover det hverdagslige.Forestillingen/verkstedet kan i stor grad tilpasses den enkelte skole. Vi anbefaler derfor dialog mellom skole og utøver i forkant for å kunne tilrettelegge opplegget best mulig.

2019/20 Sara Ö

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Sara Övinge jobber som solist og orkestermusiker og har bred erfaring fra større og mindre ensembler. Hun er kjent for engasjerende formidling og for å fremføre klassisk musikk i nye og uventede settinger. Oslo Fat String Quartet er sammensatt av kontrabassister fra Operaorkesteret og Oslo Filharmonien. Kvartetten spiller på mange strenger og repertoaret spenner fra adapsjoner av klassisk musikk til arrangement av popmusikk.  
Sammen vil de spille et utvalg av sine favorittstykker i nye arrangement. Musikken spenner vidt men alle stykkene vil farges av orkestreringen med fire kontrabasser og fiolin. Vi ønsker å kjøre konserten akustisk i små settinger slik at kontakten mellom musikerne og publikum blir best mulig.

2019/20 Skamløs

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Hvordan finner du egentlig deg selv når andre hele tiden forteller deg hvem du skal være?
Nancy Herz har sammen med Sofia Nesrine Srour og Amina Bile samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll på kroppen. I Skamløs diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet, samt sine beste hijab hacks.
Nancy Herz er en prisvinnende samfunnsdebattant, 22 år, menneskerettighetsforkjemper og skribent. Hun kommer til skolen for å snakke om hva unge selv kan gjøre for å fri seg fra den påførte skammen.
Skolene får tilbud om to ulike opplegg
Foredrag, en skoletime
Nancy snakker med elevene om det å ikke passe inn, å finne tilhørighet, og hvordan man kan bruke sitt engasjement for å skape forandring! Hun pleier å stille elevene spørsmål underveis og åpner opp for spørsmål på slutten. Dialogen med elevene kan gjøres gjennom tekniske hjelpemidler som appen Memento og lignende, fordi å kunne delta med mobilen bidrar til at flere tør å ta ordet. Opplegget tar utgangspunkt i boka Skamløs
Verksted, to timer
I løpet av verkstedet gjennomgås begrepene identitet og tilhørighet enda grundigere. Gjennom ulike øvelser må elevene reflektere rundt hvem de er og hvordan de lever i samspill med andre. Hvordan former identitet enkelte valg, og muligheten til å ta disse valgene?
Vi lever i et land hvor forskjeller øker, og hvor folk opplever ensomhet og utenforskap. Nyhetsbildet viser at det er de ekstreme stemmene som får platformer, og som får ta til ordet. Hvilken rolle spiller vi som er unge i dag i måten vi snakker om og med hverandre på, og spiller det egentlig en rolle?
Elevene skal reflektere rundt hvilke begrensninger og privilegier de har, samt hvordan deres identiteter påvirker måten de samhandler med andre og blir behandlet i samfunnet.

2019/20 Skolefilmbussen Classic

Film, Trinn: VG1-VG3
En helt ny utgave av Skolefilmbussen.De fleste kjenner Skolefilmbussen fra tidligere turneer, men dette skoleåret videreutvikles tilbudet ved at elevene kan velge mellom å spille inn en scene fra litteraturhistorien (scene fra Knut Hamsuns "Sult" eller Amalie Skrams "Forrådt" eller lage en egen nyinnspilling av den klassiske kortfilmen ("With hands up"), eller en film med tilsvarende utgangspunkt i et stillbilde. Filmen de lager skal utspille seg i elevenes egen virkelighet, i nåtiden eller en nær fremtid. Verkstedet innledes med en innføring i filmspråket, og avsluttes med premierevisning av filmene som er blitt produsert i løpet av skoledagen.Skolefilmbussen er selve manifesteringen av Filmverkstedet i Opplands metode om læring gjennom praktisk arbeid, i små grupper og med tett oppfølging fra unge og erfarne veiledere. Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen. Det vil også være mulig for elevene å velge de tidligere utviklede filmoppgavene: "Musikkvideo", "Trekantdrama" og "Opplands dårligste unnskyldning". I forbindelse med at det i 2019 er 70 år siden Sigrid Undsets død, og at vernetiden knyttet til hennes verk dermed utløper, jobber vi også med en oppgave der elevene utfordres til å se på tekster fra hennes forfatterskap med HELT nye øyne - "Rekonstruksjon:Undset".

2019/20 Snorre Sturlason, en innføring

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Snorre Sturlason – en innføring. Sandefjord historielag skal i løpet av denne timen gi en rask oppsummering av Snorres viktigste verker. Konservator Ragnar Vad Syvertsen vil med sin store kunnskap trekke elevene langt inn i Snorres Heimskringle og Edda, den yngre edda, som ikke må forveksles med den eldre. Han vil gi elevene begreper rundt skaldskaparmål og gå inn på det hypodiegetiske nivået. Ragnar har som regel med seg sin faste partner Olav Geirstadulv, men han har vært litt ustabil i det siste. Derfor er det mulig at Alf Michalsen, et uerfarent, nytt, friskt pust fra foreningen, men desto mer ivrig – blir innkalt som vikar. Dette beklager vi…. 
 
Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite har i en årrekke jobbet sammen med formidling av middelalder og vikinghistorie. De er blant annet knyttet opp mot «Slagene på på Re» og Midgard historiske senter. Med sin entusiasme vil de ta ungdommen med på rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste ved Snorres verker.Det som er utfordringen er at Alf og Ragnar ikke er helt enige om hvordan dette bør formidles til de unge. Ragnar er av den gamle skolen – Alf vil reformere formidlingen. Det er duket for konflikt! 

2019/20 Var alt så mye bedre før? Nope!

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Norsk kunst-, kultur- og litteraturhistorie henger tett sammen. I løpet av 1800-tallet blir det Norge vi kjenner i dag, til. Ved siden av å lese om denne historien kan en vandring i hus og bilde øke forståelsen og innsikten i en svært spennende periode i norsk kultur- og samfunnsliv. For hvordan var det egentlig i «gamledager»? Var det som de sier, at alt var så mye bedre før? 
I løpet av 2,5 timer får elevene se de originale verkene fra nasjonalromantikken og realismen i Lillehammer Kunstmuseum og bli med på en vandring med levendegjøring på Maihaugen, der de også blir utfordret til å lage 2019-versjonen av et kjent verk fra perioden i historisk riktig miljøer.  

AWESOMNIA

Musikk, Trinn: 8-VG3
- Jeg har alltid stått opp for meg og mine. Jeg har aldri holdt kjeft om mine meninger.Det sier Maria "LOTUS" Karlsen, frontkvinne i hiphop-gruppa Awesomnia. Frontkvinne, sier du? I ei hiphop-gruppe? Jepp! Det er ikke mange av dem, men LOTUS er definitivt én.- Aldri vær stille. Vær så snill, bruk stemmen din, ikke vær redd! sier hun, og det kan du høre i musikken hennes også. Dette er hiphop med mening.  Med seg i Awesomnia har hun beatboxer Bjartur "BEATUR" Gudjonsson fra Island og Nick "SNATCH" Hatch fra Australia på trommer. Sammen skaper Awesomnia aggressiv og selvsikker hiphop med klare innslag av både g-funk og dancehall.

Du er Awesome, de er Awesome, og sammen er vi Awesomnia!

- Det ble en fantastisk konsert, publikumet var helt med. Det er en ting å ha et budskap, men å formidle det på en sånn dyktig måte er et annet! Det var topp!! 
- Frøya Kulturskole

Bach Goes Hip Hop

Musikk, Trinn: 1-7
Endeleg skal Werner få framføre musikk skriven av sin favorittkomponist, Johann Sebastian Bach. Musikken er komponert spesielt for Werner sitt elskede instrument, celloen!  I salen sit eit lydhørt publikum! Alt ligg til rette for ein flott klassisk konsert. Hadde det ikkje vore for David og Ole Petter... Dei har hovudet fylt av heilt andre ting!

Balansetegning

Visuell kunst, Trinn: 6
I «Balansetegning» tas elevene med inn i Randi Liliequist sin kunstprosess, der bruken av den håndtegnede streken står sentral. Hun bygger kunsten sin opp med en strøm av koder, rytmer, tegn og bevegelser. Disse linjene gjenspeiles i bildene hennes og har ofte ingen begynnelse eller slutt. Med fabulerende innlevelse lager hun arbeidene sine, som gjerne har en mangetydig og frodig helhet.

Bjørn F. Rørvik - Bukkene Bruse begynner på skolen

Litteratur, Trinn: 1-2
Bjørn F. Rørvik er en av landets mest kjente barnebokforfattere. Han har blant annet hatt stor suksess med bøkene om Bukkene Bruse, illustrert av Gry Moursund. Den tredje boka i serien ble utgitt tidligere i år: "Bukkene Bruse begynner på skolen".
Under dette forfatterbesøket vil Bjørn først lese og vise bilder fra "Bukkene Bruse begynner på skolen". Deretter får elevene mulighet til å tegne og lage sine egne troll. Bjørn har med seg illustrasjonselementer som er laget av Gry Moursund. Disse elementene (trollnese, løv til å ha på nesa, øyne, øyenbryn osv.) kan elevene få klippe ut og lime på sine egne trolltegninger.

Praktisk informasjon
  • Bjørn innleder med en fortellerstund der han viser bilder fra boka. Rommet må derfor ha smartboard eller lerret/projektor.
  • Etter fortellerstunden blir det et lite tegneverksted. Til det trengs det hvite A3-ark, fargestifter, fargeblyanter, svart sprittusj, sakser og limstifter.
  • Elevene bør få mulighet til å fortsette på tegningen sin etter forfatterbesøket.

Brevet

Kulturarv, Trinn: 5
Denne dagen er det duket for mystikk ved friluftsmuseet på Maihaugen/postmuseet og elevene er med på å løse gåter mens de reiser gjennom flere tidsepoker. Reisen går gjennom Maihaugens byavdeling og boligfelt. I boligfeltet ligger eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet, og elevene får følge utviklingen i boligstandard og familieliv. Her får elevene et godt inntrykk av hvordan vi levde for både 20, 30, 40 og 50 år siden. Et av dagens mysterier begynner med at elevene møter postbudet som skal ut på runden sin. På postrunden dukker det opp et antall mystiske brev som postbudet tar med seg for å undersøke saken senere, når postrunden er ferdig.  Postbudet og elevene beveger seg gjennom historien og møter personer fra 1920-tallet til i dag. Til slutt blir mysteriet med de underlige brevene som har dukket opp på postrunden løst. Postbudet og elevene samarbeider om å løse gåten. Elevene vil også løse et håndverksplott ved å gå innom de ulike håndverksmiljøene i byen.

D for tiger

Litteratur, Trinn: 1
Det er ikke lett å gjøre leksene, i alle fall ikke når bokstavene klumper seg sammen og ikke vil fortelle hva de betyr: «De hvisker til hverandre og sier ting jeg ikke forstår. Det er ikke noe fint gjort». Bokstavene hører ikke etter, og jenta blir så sliten. Men hun leker også med ordene, finner på rimord og tuller med språket: «Det lukter eple – pele – lepe – lapp / to små fluer og en knapp»
Lene Ask er en både prisbelønnet og kritikerrost forfatter og illustratør, og i dette besøket vil Lene først lese og vise bilder fra "D for Tiger". Deretter får elevene mulighet til å være med på å leke med bokstavene smamen med Lene. Videre lager de en historie sammen, som elevene til slutt får gjøre sine egne illustrasjoner og tegninger basert på. En kombinasjon av bokstavlek og historiefortelling.
Praktisk informasjon: Lene innleder med en fortellerstund der hun viser og forteller fra boka. Etterpå blir det blir bokstavlek og tegning av en historie sammen med klassen. Elevene skal tegne.
Behov: Prosjektor, Tavle/flipover eller whiteboard det går an å tegne på, blyanter og farger, ark.




Danse, sa fela

Musikk, Trinn: 1-4
«Danse, sa fela!» er ei eventyrleg reise inn i huldrefolket sitt rike, med friske hallingspark og saftig felespel.
Ei lita jente blir sett på prøve når ho blir bergtaken i fjellet. Kan fuglar, hestar og ormar hjelpe ho? Med kløkt, spenst og listige krumspring prøvar ho fri seg frå sjølvaste Bergakongen.
"Danse sa fela!" er bygd opp som eit eventyr, men er likevel ei moderne framsyning med tidlause referansar. Musikken og bevegelsesmaterialet er henta frå folkemusikk og folkedans, og publikum vil gjennom forestillinga bli inkludert i denne verda.

Darling West

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Musikerne i Darling West har lenge jobbet som backingmusikere for andre, men har også lenge hatt et ønske om å drive sitt eget prosjekt. Mari, Tor Egil og Kjetil har vunnet spelemannsprisen og høstet gode kritikker for sine plater og konserter med Darling West.I løpet av konserten forteller de om låtskriving, kjærlighet, savn og livet på veien. Materialet henter inspirasjon fra den amerikanske folkemusikken og ligger i landet mellom folk og country. 

Ein dag på festival

Litteratur, Trinn: 1
For fyrste gong i Den kulturelle skolesekken inviterer vi 1. trinn til ein heil dag på Norsk Litteraturfestival!
Norsk Litteraturfestival er Nordens største litteraturfestival, med 25.000 besøkjande og 400 forfattarar og artistar frå heile verda. I slutten av mai vert gatene i Lillehammer fylte av forfattarar og litteratur, og gjennom Pegasus-programmet (festivalen sitt eige tilbod til born og unge), vil elevane kunne oppleve møter med forfattarar, opplesingar, forestillingar og festivalmoro.Praktisk informasjon:Klassen vil få buss til og frå festivalen torsdag 23. mai 2019. Her vil elevane få festival-T-skjorter, og kunne delta på mange ulike arrangement, jfr. festivalprogrammet og etter ynskje/bestilling frå skulen.  Klassen vil også få servert lunsj ein triveleg stad i byen i løpet av dagen.
Velkome på festival!

Ellen Andrea Wang Trio

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Kontrabassist, vokalist og låtskriver Ellen Andrea Wang vokste opp på bygda i Søndre Land. 17 år gammel dro hun til Praha og kjøpte en kontrabass. Hun var nysgjerrig på dette store og kule instrumentet. Er dette noe for meg, skal jeg tørre å prøve noe nytt?Ellen Andrea er en nyskapende musiker innen norsk jazzmusikk, mixer pop og rock elementer elegant inn i musikken med grooves og catchy vokalmelodier.Bli med bandet og Ellen Andrea når hun stuper ut i sitt musikalske univers hvor hun stjeler og blander fritt fra mange sjangere. 

En hyllest til sauen - AVLYST

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
I dette foredraget forteller forfatter og biolog Anna Blix om hvordan sauen kom til Norge og om rollen den har hatt i det norske samfunnet fra vikingetida, gjennom det store hamskiftet og til i dag. Sauen gir oss ikke bare kjøtt og ull, den gir oss også naturmangfold, kulturlandskap, selvforsyning og matsikkerhet og den er kulturhistorien vår. Men er den en del av fremtidens Norge?
Vi står nemlig foran en framtid der hytta på fjellet ikke har utsikt lenger, fordi bjørkekrattet har vokst seg opp til takmønet. Et Norge der sauefjøsene like gjerne kan ligge i Polen, fordi dyrene ikke går ute, og fôret uansett importeres. Et Norge der det ikke lenger går an å få tak i strikkegarn av norsk ull og der det badsturøkte lammelåret kommer fra Namibia, ikke Namsdalen. Et Norge der sauekjøttet er så billig at vi ikke gir det til gjestene på julaften – men til hundene.Vi står nå foran et veiskille. Hvordan gikk sauen fra å være en hjørnestein i bygde-Norge, til å bli del av et stadig mer marginalisert landbruk?  Og hvordan bør framtidas sauedrift i Norge være? Kan en anderledes sauedrift være redninga i en framtid med klimaendringer og befolkningsvekst?En hyllest til sauen er en lettlest og engasjerende bok av forfatter og biolog Anna Blix som kom ut i februar 2018.
Om boka:"Denne boka er for deg som er interessert i landbruk, men kanskje ikke vet hva en fôrenhet er. For deg som er opptatt av bærekraft, for deg som strikker, for deg som spiser mat. Og for deg som liker ulv – eller hater den."I En hyllest til sauen forteller biolog Anna Blix den norske sauens fascinerende historie. Gjennom 5000 år har den vært en hjørnestein i bygde-Norge. I dag er den del av et marginalisert norsk jordbruk. Hva har vi mistet på veien? spør Blix. Og ikke minst: Kan dette lille dyret bli redningen vår i en framtid med klimaendringer og befolkningsvekst?

Samtalen og foredraget er relevant for biologi og økologi i naturen, klima, politiske prosesser, eller det kan rett og slett bare være et engasjerende foredrag om et spennende tema som gjelder oss alle: den norske sauen.I god tid før besøket, vil skolene som bestiller tilbudet få boka "En hyllest til sauen" tilsendt.

Engel i snøen

Litteratur, Trinn: 7
Anders Totland er ein ungdomsforfattar som i fleire av bøkene sine tek opp alvorlege tema som sjukdom, død og overgrep. Når Anders kjem på besøk vil han fyrst lese boka Engel i snøen frå start til slutt, kombinert med at han spel eigenkomponert musikk på piano til. I denne delen av besøket får elevane kopla heilt ut og kan berre lytte i 40 min, noko som kan vera ei kjærkommen pause i ein elles travel kvardag.
Deretter vil han prate om korleis han jobbar med tunge tema, utan å sjølv ha opplevd det han skriv om, og om korleis ein kan byggja opp ei historie sjølv. Økta er ei god blanding mellom alvor og humor.  

Et møte med kunst

Visuell kunst, Trinn: 6
Hva er kunst, hva er et kunstmuseum og hvorfor drikker noen champagnebrus når de ser på kunst? Kanskje er dette noen av spørsmålene elevene får svar på når de besøker Lillehammer Kunstmuseum.Under besøket vil elevene oppleve og se utallige eksempler på ulike former for kunst, som gir mange innfallsvinkler til kunstopplevelser. I løpet av dagen står elevenes egne tolkninger sentralt, hvor de både besøker utstillingen og utfolder seg praktisk i museets eget verksted.Kunstbesøket dette året tar utgangspunkt i samtidskunstner Marianne Hurums maleriutstilling. Marianne bruker ofte intense farger som møtes og blandes i utflytende mønstre. Fargene er ofte påført lag på lag, slik at de første fargestrøkene kommer til syne gjennom de ytterste lagene. Andre ganger er fargene helt gjennomsiktige. Ut av de abstrakte mønstrene dukker det opp gjenkjennelige former som en krabbe eller en blomst.I verkstedet vil de intense fargene i Hurums kunstverk bli et godt utgangspunkt for undring og inspirasjon til lek med farger. Hva skjer i møtet med ulike synsinntrykk og hvorfor leter vi etter gjenkjennelige former i bildene vi ser? I utstillingen finner vi mange eksempler på fargenes virkning; hvordan opplever vi farger og hva gjøre de med oss?Som en forberedelse til malerverkstedet vil elevene få en praktisk innføring i deler av Goethes fargelære. Deretter vil elevene arbeide i store formater der effekten av fargebruk vil være sentral. Til slutt skal de leke seg frem til titler på egne kunstverk.Velkommen til et møte med kunst!

F-ordet - Marta Breen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Hvorfor trenger vi feminisme i 2018 og 2019?
Forfatter og spaltist Marta Breen har skrevet flere bøker om kjønnsroller, feminisme og kvinner i norsk samfunnsliv. I sitt foredrag snakker hun om behovet for feminisme i dag. Med humor og bilder viser hun fram en rekke eksempler på hvordan medier og populærkultur ofte framstiller kvinner og menn på stereotypt vis, og hun kommer inn på hvordan du selv kan yte motstand mot det kommersielle presset.
Foredraget er delvis basert på boka ”F-ordet. 155 grunner til å være feminist”, som ble tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom i 2015, samt den nye boka "Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap".

Filmhistorien på 60 minutter

Film, Trinn: VG1-VG3
Inspirert av Martin Scorseses "A personal journey through  American movies", Frank Aarebrots "200 års mediehistorie på 20 minutter" og Raske Menns "Verdenshistorien på 5 minutter", presenterer Filmmagasinet Montages "Filmhistorien på 60 minutter".
Det anerkjente filmmagasinet Montages tar elevene med på en fascinerende reise gjennom mer enn 100 års filmhistorie, i en produksjon som kombinerer kunnskap og et filmisk uttrykk som vil fascinere, inspirere og gi innsikt i filmes utvikling, fra tidlige filmskapere som D.W. Griffith og F.W. Murnau, via Charlie Chaplin og Orson Welles, til vår tids Steven Spielberg, Quentin Tarantino og Alejandro G. Iñárritu.

Forfatterbesøk: Camilla Kuhn

Litteratur, Trinn: 1
Camilla Kuhn var boklek-forfatter i Oppland i 2018 og møtte derigjennom alle skolestartere i fylket på bibliotekene. Hun sier selv at under boklek føltes det som om barna ble proppfulle av ting de ville fortelle, dele med henne, tegne, vise frem, men så forsvant hun liksom og barna gikk derfra som små udetonerte bomber. Derfor er Camilla ekstra glad for å kunne møte de samme barna igjen og ha et forlenget forfatterbesøk, som inkluderer verksted og lek, der barna sitter igjen med en ting de har laget, som de er stolte av.
Opplegget baserer seg på bøkene Lunda på rideskole og Løs tann, som tar for seg dette med å glede seg, men oppdage at ting ikke ble akkurat slik en hadde tenkt (men kan være fint likevel). Camilla bruker hele kroppen i formidlingen og er leken, morsom og inspirerende.

Godtegrisen

Litteratur, Trinn: 1
ORD, STREK OG DISCO!
Grisen til Kim er helt spesiell. Den kan spise med kniv og gaffel og danse disco så alle blir stumme av begeistring. Likevel er det ikke helt uproblematisk å ha et esende kjæledyr i huset. Godtegrisen er en overskuddspreget og småfleskete bildebok om et nært vennskap utenfor grisebingen. 
Når Line møter klassen vil hun vise hvordan hun jobber når hun tegner og forteller. Hun tar alltid utgangspunkt i noe virkelig hun har rundt seg (Humler, griser etc, det er mange dyr i Trøgstad), lærer seg mest mulig om det, og drypper litt fantasi innimellom, slik at det nesten kunne ha vært sant. Hun vil lese og tegne (griser selvfølgelig) - elevene skal få lære noen tegneknep de selv kan bruke, og helt til slutt blir det disco!
Boka Godtegrisen vil bli sendt ut til skolen i god tid, slik at klassen kan forberede seg før besøket.Line kommer enten til skolen, eller hun møter elevene på det lokale biblioteket. Se hva som gjelder din skole i turnéplanen.

Good Name (Bad Phrase)

Visuell kunst, Trinn: 6-10
HÆ, kunst på fotballbanen? "Så klart" sier kunstner Daisuke Kosugi.
Good Name (Bad Phrase) er et kunstverk i form av en lydguide ute på en fotballbane, hvor deltakerne får instruksjoner om hvor de skal posisjonere seg på banen i henhold til korte historier rundt emner som død, egoisme, sykdom, religion, territorium, moral og andre undertrykkende forhold som styrer den menneskelige organismes oppførsel og livsforløp.
Hver av deltakerne får en iPod som inneholder en kombinasjon av 2 historiefortellinger. Deltakerne starter og slutter når de får iPoden, slik at det skaper isolerte, individuelle erfaringer som samlet blir del av en koreografert, sosial opplevelse.Under denne økten inviterer Kunstneren Daisuke Kosugi elevene med på erfaringsdeling og refleksjon rundt kunstopplevelsen.

Goodbye Kitty (Rebekka / Huy)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Til barna:
Teaterforestilling, konsert og fest samtidig!Du er invitert til avskjedsfest! Eller er det velkomstfest? Når du sier farvel til noe, sier du samtidig velkommen til noe annet. Velkommen til å se verden litt på nytt.Hvem vil du være om du kan velge helt selv? Kan du vri og vende på verden sånn som du kjenner den, og dytte på rammene som forteller deg hvordan du «må» være?Barn og ungdom har fortalt om hvem de vil være og hvem de vil bli, om forbilder og Hello Kitty, om rosa og blått, om hva som er normalt og unormalt. Det har blitt til forestillingen Goodbye Kitty.Goodbye! - til normal og unormal, til alt vi må, skal og burde være. Hello til den nye fremtiden! Bli med på å feire at du kan være akkurat som du vil!         
Til de voksne:Velkommen til Goodbye Kitty! Vi gleder oss til å invitere dere og barna til fest! Med denne forestillingen ønsker vi å gå til kamp mot rosahelvete og superhelttyranniet som regjerer i barnekulturen. Vi vil si farvel til normal og unormal, til alt vi må være, skal være og burde være, og feire alle mulighetene som finnes. Vi ønsker dere velkommen inn i et rom hvor vi utforsker hvem vi kan være og hvem vi vil bli. Hurra for kjønnsmangfoldet, kjønnseuforien og kjønnskreativiteten! «Jeg skulle ønske mamma kunne bli med å se denne forestillingen slik at hun skjønte litt mer.» Gutt 11 årRetten til en egen identitet og til å være seg selv er et viktig område i barnekonvensjonen. Du har rett til å være den du er.
I prosessen bak forestillingen har kompaniet snakket med gutter som liker å leke med barbie, jenter som synes det er teit at guttene får gjøre «alt som er gøy» mens «jenteting bare er det som er kjedelig». Vi har snakket med jenter og gutter som føler seg guttete, gutter og jenter som føler seg jentete og gutter og jenter som ikke vil være noen av delene eller kanskje begge deler samtidig.Kravene om å passe inn styrer oss i stor grad fra tidlig alder. Den graden av frihet vi gir andre, påvirker den friheten vi selv har til å velge vårt eget liv. Og motsatt vil alle grensene vi setter, også begrense oss og vår utvikling og erfaring av det å være menneske.
Hvordan vi kan gi hverandre lov til å være den vi mener at vi er i våre egne liv? Hvordan gir vi hverandre mot til å leve og drømme og utforske?
Heller enn å gi tydelige svar, vil vi at forestillingen skal åpne opp for å se forbi alle konvensjonene som finnes, og gjøre maktstrukturene som styrer oss mer gjennomsiktige.
Velkommen og Goodbye!

Hen

Film, Trinn: VG1-VG3
En coming-of age kortfilm som skildrer 18 år gamle Lucas utfordringer i hverdagen. Både i sosiale settinger, og i møte med offentlig helsekontor. Hen definerer seg som ikke-binær, altså hverken mann eller kvinne."HEN" er 20 år gamle Peter Theisen Amlies avgangsfilm fra filmproduksjonsstudiet ved Noroff fagskole. Etter filmen snakker Peter hvordan det var å lage filmen, og ikke minst samtaler med Marion Arntzen om hvordan det er å hverken føle seg som jente eller gutt.Marion Arntzen er kjent for sitt arbeide rettet mot lavterskeltilbud for transpersoner og transkjønnede ved Stensveen Ressursenter på Kapp på Toten. Hun har også skrevet bøkene "Mann er da kvinne" og "De usynlige kjønn".Regissør Peter Theisen Amlie er oppvokst på Bøverbru, har vært fast deltager på Filmbussen og andre aktiviteter i regi av Filmverkstedet i Oppland, og gikk på medier og kommunikasjon ved Gjøvik videregående skole.

Historier fra skogen - en kunstopplevelse, samtale og verksted

Visuell kunst, Trinn: 6
“Jeg leste et sted at fantasien er en sterkere kraft i oss en viljen. Du kan ikke ville noe uten å ha forestillinger om hva det vil innebære å gjøre det.” Sier kunstner og formidler Tone Myskja.
Denne dagen besøker elvene Oppland kunstsenter hvor de møter kunstneren Tone Myskja som viser utstillingen Historier fra skogen på samme sted. I løpet av besøket vil elevene både se kunst, snakke om kunst, og selv lage kunst på verksted.
Elevene starter i utstillingen. Her skal de se, lytte og oppleve, og deretter snakke sammen. Dialogen vil være en samtale og bevisstgjøring om hva og hvem som inspirerer oss. Hvor kommer ideene fra? Når liker du deg selv eller hva trives du med å gjøre? Hva er det man ser? Hva er det man husker?
Temaet for verkstedet vil være skogen i vår fantasi. Elevene deles inn i grupper og vil jobbe på et stort felles ark med collage teknikk. Som inspirasjon vil de ta utgangspunkt i utstillingen og kunstners måte å jobbe med video på hvor helheten er satt sammen av mange deler.
Collage er en sammensatt visuell historie. Den er et helhetlig, flatt bilde som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning. Collage er en kunstnerisk sammenstilling av løse elementer, for eksempel også det å sammenføre ulike bilder, biter av ting man har samlet på, kart, mindre tekster, eller avisutklipp til en sammenhengende enhet.
“En ide kan komme når en minst venter det. Jeg tror vi alle har masse bilder og ideer lagra inne i oss og at vi ofte lager sperrer for oss selv med å tenke riktig og galt. Jeg er opptatt av at kunstopplevelsen og dette verkstedet skal åpne opp for fantasien og ikke tenke riktig og galt. Hver elev vil oppleve utstillingen forskjellig. Jeg opplever ofte, i samtaler, at mennesker plukker opp forskjellige fragmenter av samme samtale og gjenforteller forskjellige historier fra samme samtale. Hvem man er og hva man er opptatt av gjenspeiles i dette. Det samme vil gjelde i forhold til en kunstopplevelse” sier Myskja.

Hockeysveis fører til dårlige rim

Litteratur, Trinn: 7
Siv Wyller forteller i boka "Hockeysveis fører til dårlige rim" om den forelskede frisøren Lazze som klipper hockeysveis på alle i byen. Lazze er byens store helt, dansebandentusiast og sjarmør som gjerne snakker i rim. I boka får Lazze problemer på mange fronter. Men han vet råd: Han søker hjelp hos dansebandkongen Lasse Stefans!
Når Siv kommer på besøk til klassen, forteller hun fra boka, illustrert med bilder og passende musikk. Deretter får elevene ta del i et skriveverksted. Elevene får jobbe med ulike skriveøvelser inspirert av drama, improvisasjon og bevegelse til musikk. Resultatet skal framføres muntlig eller gjennom tegning/tekst. Bruk av kostymer og eksperimentering med opplesningsarena gjør det ufarlig og morsomt å presentere for klassen. 

I god tid før besøket vil skolen få tilsendt boka "Hockeysveis fører til dårlige rim", så dere kan lese den høyt og forberede dere til besøket. På denne måten vil elevene få enda mer ut av besøket.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Poeten og forfatteren Fredrik Høyer ble for en del år siden utfordret av sin daværende arbeidsgiver til å løpe Oslo Maraton. Men, hva er egentlig løping? Er det en flukt, streben, en kamp eller avkobling? Vi blir kontinuerlig utfordret til å være mer målrettet og å ikke gi opp. Det er ikke alltid like lett å tenke positivt når veggen kommer deg susende i møte, like fort som du beveger deg fremover. Kanskje er ikke løping noe godt bilde på livet likevel. Kanskje er løping bare løping.
I en forestilling inspirert av Murakamis bok med samme tittel, raser Høyer mot målet for å se hva som er gevinsten til slutt. I samarbeid med regissør Nils Petter Mørland har han utviklet en forestilling hvor slampoesi, muntlig fortelling og Det Andre Teatrets publikumsnære og løsslupne teatertuttrykk møtes.

I det magiske kinomørket (mellomtrinnet)

Film, Trinn: 5-7
I det magiske kinomørket møter elevene filmen i dens rette element. Kinoens brede lerret, gode lyd og myke seter. Vi blir tatt med på en reise gjennom kinohistorien, fra den første norske kinoen ble åpnet i 1904, til dagens høyteknologiske visningsarenaer. Hva er egentlig en kino? Og hvorfor skal vi se film på kino, nå som skjermene foran sofaen hjemme blir større og større, og filmutvalget på internett er tilnærmet uendelig?
Etter den kinohistoriske reisen (varer ca 20 minutter), introduseres den britiske filmen "Just Charlie" (varer i 1 time og 39 minutter, aldresgrense: 9 år).VIKTIG: I STEDET FOR "JUST CHARLIE", VIL VI VISE DEN NORSKE BARNEFILMEN "LOS BANDO". DETTE FORDI DE NORSKE VISNINGSRETTIGHETENE ENNÅ IKKE ER BLITT KLARGJORT AV NORSK FILMINSTITUTT.INFO OM LOS BANDO FRA FILMWEB.NO: I denne feelgood-komedien følger vi bandet Los Bando Immortale på en fartsfylt reise gjennom landet. Med gassen i bånn og rallysjåfør Martin (Jonas Oftebro) bak rattet må bandet bryte lover og regler, trosse foreldre og egne helter for å rekke frem til NM i rock. Drivkraften er stor, men hindringene kanskje enda større - vil de rekke frem i tide?
​​​​​​​SPILLETID: 1 TIME OG 33 MINUTTER

"Just Charlie" er en sterk film om intoleranse, kjønnsidentitet og om å være tro mot seg selvCharlie er 12 år og skolens store fotballstjerne. Men Charlie bærer også på en hemmelighet, som er vanskelig å bære: Han er egentlig en jente, innestengt i en gutts kropp. Charlie slites mellom å enten leve opp til sin fars forventninger eller få leve som seg selv, fullt ut."Just Charlie" har vunnet en rekke filmpriser bl.a. publikumsprisen på Edingburgh Film Festival og hovedrolleinnehaver Harry Gilbyer (16) ble nominert til prisen for beste nykommer på The British Film Awards.Se filmens trailer i spalten til høyre. Norsk filminstitutt er også på vei med studieark tilknyttet filmen.

I det magiske kinomørket (småtrinnet)

Film, Trinn: 2-4
I det magiske kinomørket møter elevene filmen i dens rette element. Kinoens brede lerret, gode lyd og myke seter. Vi blir tatt med på en reise gjennom kinohistorien, fra den første norske kinoen ble åpnet i 1904, til dagens høyteknologiske visningsarenaer. Hva er egentlig en kino? Og hvorfor skal vi se film på kino, nå som skjermene foran sofaen hjemme blir større og større, og filmutvalget på internett er tilnærmet uendelig?Etter den kinohistoriske reisen (varer ca 20 minutter), introduseres den japanske animasjonskalssikeren "Min nabo Totoro"  (tillatt for alle, varer i 1 time og 26 minutter)Min nabo Totoro (Tonari no Totoro) er en japansk animasjonsfilm fra 1988, regissert av Hayao Miyazaki og produsert av det legendariske Studio Ghibli. Filmen regnes blant de beste animasjonsfilmene gjennom tidene, og handler om søstrene Satsuki og Mei som flytter til et gammelt hus på landet med skogen som nærmeste nabo. Der blir de kjent med skogsvokteren Totoro, kattebussen og deres vidunderlige, magiske verden! Det blir en sommer helt utenom det vanlige.Se trailer her: https://youtu.be/rJsWLlQ_BSA
Les mer om filmen her: https://www.filmweb.no/film/article869829.eceSe også det veldig gode filmstudiearket (i høyre spalte), med forslag til aktiviteter og oppgaver knyttet til filmen.

Jakob - vegen heim er lang

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
Vi møter Jakob som lurte bror sin, rømde landet, levde i eksil i fleire tiår, og som fyrst i vaksen alder klarte å koma seg heim att. Forteljinga er eldgamal, men gjenkjennbar. Korleis er det å leve med ei løgn? Korleis er det å leve langt frå alle ein er glad i? Korleis er det å endeleg få koma heim, etter eit liv på flukt? 
I eit enkelt og bilderikt språl gjev forteljar Helga Samset liv til Jakob si dramatiske reise. Med seg har ho musiker Jonas Kilmork Vemøy, som fargelegg historia med trompet.
Forestillinga vert primært spelt i kyrkjer, moskeer eller synagoger rundt om i fylket.

Kameleon

Visuell kunst, Trinn: 6
Noen dyr klarer å gjøre seg nesten helt usynlige, de er kamuflert. Sammen med kunstneren Svein Ove Kirkhorn jobber en gruppe elever med kamuflering. Visning for hele skolen i storefri.

Kickass

Litteratur, Trinn: 7
Lær å skrive kick ass fortellinger på 90 minutter
Kan en økt med veiledning og triks fra en ungdomsbok-forfatter gjøre elevenes egne tekster bedre? Ja, absolutt. På nitti minutter går Jan Tore Noreng gjennom hvordan man bør tenke når man skal skrive skjønnlitterært, og hvilke knep det er lurt å bruke. Jan Tore gir også elevene innsikt i hvordan han som forfatter nærmer seg det å skrive.  
 
 

Kjøkkenet (Jo Strømgren kompani)

Scenekunst, Trinn: 1-4
I utkanten av en by ligger et forlatt og falleferdig hus. En dag kommer det to mennesker til huset, fra hver sin kant. De står på hver sin side av huset og tenker "Her kan jeg bo!?"
Den ene er en gammel sjømann, som omsider har gått i land. Den andre er en foreldreløs liten jente som har rømt fra barnehjemmet. Sjømannen halter gjennom inngangsdøren. Jenta klatrer inn gjennom et vindu. De møtes på kjøkkenet. Ingen av dem vet hva de skal si, men begge tenker "jeg kom først!".

Slik starter historien om hvordan disse to blir enige om å bo sammen. Det viser seg å bli litt vanskelig. Begge vil gjøre tingene på sin måte og ingen har særlig erfaring med verken hus eller kjøkken. Dessuten er de noen stabeiser, begge to!

Krokodilletyven (Kvadratteateret)

Litteratur, Trinn: 1-4
Hvem har vel ikke bruk for en krokodille av og til?
Pappa: Hvem er det som stjeler krokodiller?
Odd: Kanskje en som trengte en krokodille, sier Odd.
Pappa: Hva i all verden skulle man trenge en krokodille til?
Odd: Skremme folk.
(s. 101 i Krokodilletyven av Taran Bjørnstad)
Krokodillen «Taggen» er stjålet fra Akvariet i Bergen, og det er blitt nyhetssak. Ingen vet at det er Odd selv som er krokodilletyven – Odd, som er redd for alt mulig og som til og med har kosedyret sitt med seg på skolen, og som stadig får høre at han er teit, pysete og, ja, nettopp, odd.
Et faktisk krokodilletyveri fra Akvariet i Bergen er bakteppet for Taran Bjørnstads bok, og forrestillinga Krokodilletyven til Kvadratteatret er fritt basert på denne boka. Forestillinga er morsom, litt trist, litt skummel og selvsagt litt "odd".
I god tid før besøket får klassen tilsendt et eksemplar av boka "Krokodilletyven", til høytlesning og forberedelse. Slik vil elevene få mulighet til å se to versjoner av den samme historien, både den skriftlige og den sceniske, og dette gir elevene flere ulike knagger å henge historien på, og gir grunnlag for samtaler som kan gi dypere forståelse og refleksjon rundt tematikken og/eller rundt forskjellen mellom ulike formidlingsformer.

Kunst av kroppen

Visuell kunst, Trinn: 6
Hvordan kan en bruke kroppen sin til å lage kunst, og hvordan kan en bruke kroppen sin til å fortelle noe?Denne dagen møter elevene performancekunstner Sigrid Fivelstad og Helena Wik som har utviklet et workshop-program hvor elevene får være med å skape sin egen performance.Performancekunsten er en uttrykksform innen billedkunsten og betegnes som et billedkunstverk med utstrekning i tid og rom. Uttrykksformen er assosiert med kunstnere som bruker sin egen kropp som utgangspunkt for kunstnerisk handling. Performance handler ofte om å si noe – og kunstarten er godt egnet til å sette i gang refleksjoner og reaksjoner hos et publikum.Performance kjennetegnes også som øyeblikks-kunst, hvor en utfører noe uten å vite hvordan resultatet blir – og har slik paralleller til barns lek. Ved å vise at kunsten kan oppstå fra samme premisser som leker – forestillingsevne, improvisasjon og etterligning – ønsker Fivelstad og Wik å gi elevene en inngangsport til å forstå hvordan man kan kommunisere og leke igjennom performancekunsten.

Lykkelige barn blir gode borgere

Kulturarv, Trinn: 4-5
Lek er like nødvendig for barna som mat og drikke, får de ikke anledning til å utfolde seg i lek, finner de på alle mulige galskaper for å få utløp for sine krefter.
  • lykkelige barn blir gode borgere.1946. Liv Schjødt.
Lek har ikke alltid bare vært lek. Som nesten alt annet vi omgir oss med, speiler leketøyet samfunnet vi lever i. Lekene står i sammenheng med vår kulturelle og sosiale tradisjon, hvor de er utviklet og fremstilt på bakgrunn av levekår og livsstil. Lek og leker har gjennom tiden fungert både funksjonelt og instrumentelt, pedagogisk og kulturelt.På 1800-tallet og tidligere ble barn ofte sett på som små voksne som måtte gjøre nytte for seg. Gjennom historien ser en at leketøyet ofte har forbilder i den voksne verden, hvor lekene fungerte like mye som treningsredskaper til voksenlivet så vel som lek for lekens skyld. Småjentene ble gjennom å leke med dukker forberedt til omsorgsrollen som ventet dem som voksen, gutter lekte med små fungerende arbeidsredskaper for å klargjøres til arbeidslivet.På 1900-tallet skjedde det en oppblomstring i norsk økonomi og barna trengte ikke lengre å jobbe for å spe på familieinntekten. Det ble nå mer fritid og mer tid til lek. Foreldre fikk etter hvert bedre råd til å kjøpe leketøy, og med fremveksten av leketøysindustrien ble leketøyet tilgjengelig, kjøpekraften større og antall leker per barn økte.Ved dette halvdagsbesøket vil elevene høre om, se og selv prøve ut leker slik de har blitt lekt før. Gjennom å lære om og gjennom leken, skal de diskutere om noen leker var bedre før, hvilke som er bedre nå, og hvilke leketradisjoner det ikke er verdt å ta vare på.  

Mannen som kunne 75 språk

Kulturarv, Trinn: 8-10
Denne dagen besøker elevene sin nærmeste kino for å se Mannen som kunne 75 språk. Filmen er en animasjonsdokumentarfilm om norgesvennen Georg Julius Justus Sauerwein og en epoke i europeisk historie, fortalt gjennom historien om språkeksperten.
På 1800-tallet ble mange av Europas folk samlet til stater med ett formål: én stat, ett folk og ett språk. Dette gikk hardt utover minoritetsfolk og deres språk og kultur. De tyske prestene hevdet at “Gud forstår ikke litauisk” og “Alle skolebarn blir til tyskere den dagen de begynner i første klasse”. På denne arenaen finner Georg Sauerwein sin plass. Det sies at Sauerwein kunne lære seg et nytt språk på tre uker. Noen språk hadde han studert på universitetet, men de fleste lærte han seg ved å oppsøke folk fra andre nasjoner og gjennom samtaler snappet han opp språket deres. Georg var i sin samtid regnet som det største språkgeniet i verden, men valgte å bruke talentet og livet sitt ute blant de mest undertrykte.
Koblingen opp mot GudbrandsdalenSauerwein (1831-1904) var født i Hannover og tilbrakte tilsammen 11 år i Norge, i hovedsak i Gudbrandsdalen. Han reiste mye, men når han var i Norge bodde han i hovedsak på Dovre, Lesja og Dombås. Friheten, likeverdet mellom fattig og rik og ikke minst retten til å snakke sitt eget morsmål og leve i sin egen kultur, inspirerte ham til å skrive den første diktsamlingen på dialekt i dalen. Boken ble trykket og utgitt i 1875. Tittelen var "Frie viso ifrå Viggun". Noen av diktene er tonesatte og kan synges.  Fremdeles er det mange familier i Gudbrandsdalen som kan fortelle om kontakten med Sauerwein. På Maihaugen finnes den gamle skysstasjonen fra Dovre. Her bodde Sauerwein ofte under sine opphold på Dovre.
I etterkant av filmvisningen snakker regissør og filmskaper Anne Magnussen med elevene om verdien av det å kunne snakke sitt morsmål, men samtidig sette pris på møtet mellom andre kulturer og andres språk. Sauerwein mente at språkkunnskap var viktig for å skape fred i verden, og han mente at det fulgte en egen identitet med hvert språk. Elevene inviteres til å diskutere viktigheten av det å ha lov til å snakke sitt eget språk, egenfølt identitet til et språk og hvorvidt de har opplevd diskriminering på grunn av språk, dialekt eller manglende norskkunnskap. Refleksjonen og spørsmålene kan knyttes til slutten av 1800-tallet til langt ut i 1950-årene hvor samiske barn ble nektet å bruke sitt eget morsmål i Norge og til det å være en språk og kulturminoritet generelt.

Maria & José og to til

Litteratur, Trinn: 5-7
 Maria & José og to til er en varm og humoristisk forestilling som handler om kjærlighet, kropp og seksualitet, men også om vennskap og ensom forelskelse.
Forestillinga tar utgangspunkt i Erlend Loes billedbok ”Maria og José”. Her møter vi José som lever i Marias øregang. Uten at hun er klar over det passer han på henne, dreper skumle bakterier og sørger for at hennes indre er rent og friskt. Når han har tid spiller han cello for henne. José elsker Maria over alt, og hele hans liv er rettet inn mot å beskytte henne.
En dag kjenner han varmen fra eggløsningen hennes og ruster seg til kamp mot ukjente fiender. Men etter en lang reise ender han opp i Marias eggleder og finner ut at det ikke er snakk om invasjon av fiendtlige bakterier, men et egg som stråler en så sterkt varme mot han at han ikke greier å stå i mot. Maria vet ingenting om Josés eksistens, men når hun registrerer sin egen graviditet, er det bare med en mild forundring.
 
José fortsetter sitt liv i Maria og forsøker å være en god far, selv om det medfører visse praktiske vanskeligheter. Han elsker barnet slik han elsker Maria. Maria vet ikke helt hvem hun elsker, men hun elsker hun også, og det er kanskje nok?

Mitt arkiv

Kulturarv, Trinn: 8
Mitt arkiv
Et arkiv er samlinger av dokumenter som myndigheter, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner produserer og mottar som ledd i sin virksomhet. Dette materialet bevares og systematiseres i arkiv, slik at det blir mulig å gå tilbake og finne opplysninger om hva som er blitt gjort tidligere.MEN, hvorfor trenger vi egentlig et arkiv og har det noen relevans for oss i dag, eller for oss i fremtiden?Gjennom å bli presentert for et utvalg arkivmateriale fra Opplandsarkivet vil elevene lære om arkiv på en spennende og inkluderende måte. De vil se at historiske arkiver har en kollektiv minnefunksjonen i samfunnet vårt, og er et fundament for vår kulturarv. De vil se hvorfor arkiv er relevant i dag og i fremtiden, samtidig som de vil se seg selv som en viktig del av historien.Arkivmaterialet elevene blir presentert for tar utgangspunkt i ordinære folk og hendelser. Dette gjør det enklere for elevene å relatere seg selv inn i sammenhengen. Den sier også noe om definisjonsmakt. For hvem bestemmer hva som kommer inn i historiebøkene eller hva som vil være viktig informasjon i fremtiden?Besøket vil også vise elevene at det fremdeles finnes kilder og mengder informasjon en ikke finner digitalt. Og, kanskje viktigst, det viser at elevenes egne liv og drømmer er viktige å bevare for ettertiden. Hva er viktig for folk i fremtiden å vite om nettopp meg. Og hvorfor er det viktig? Elevene får også mulighet til selv å legge igjen en del av sin samtid, ved å arkivere dette i Opplandsarkivet.

Nesten menneske. Biografien om Julius

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Sjimpansen Julius fekk ein vond start på livet. Avvist av mora og med ein valdeleg far måtte han flytte inn hos to menneskefamiliar. Gjennom TV vart Julius ein norsk A-kjendis på 80- og 90-talet. Men han sleit med å finne plassen sin i flokken. I dag lever Julius som alfasjimpanse og tobarnsfar. Han er framleis Noregs mest kjende dyr.

Som fyrste dyr i Noreg fekk Julius sin eigen biografi. Ved hjelp av internasjonal sjimpanseforsking prøver Fidjestøl å finne ut kva som går føre seg i hovudet på ein sjimpanse som Julius. Det har vorte ei fascinerande og tankevekkjande historie, om det evige spelet om status og makt, om kjærleikslengt og sex, om einsemd, død og sorg.

Gjennom forteljinga om livet til Julius får vi eit unikt innblikk i kva det vil seie å vere nesten menneske.

Ord skaper bilder

Kulturarv, Trinn: 8
I dette verkstedet lager elevene tegninger basert på historier de får fortalt av Kirsti Hougen. Med historien som utgangspunkt viser illustratør Geir Moen hvordan han jobber med tegneserier og hvordan han lar seg inspirere av historier han hører. Han deler villig noen tegnetriks, for eksempel hvordan man bygger opp en tegning ved hjelp av grunnformer, hvordan man skaper stemning med silhuett eller skaper dybde i et landskap med overlapping, lys og skygge.Gjennom historien blir elevene kjent med viktige deler av vår kulturarv  samtidig som de selv får tolke og tegne sine versjoner av den.  

Oss (By Proxy)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Vi er menneskene. Vi blir født. Vi lever. Vi dør alene. Mennesket er en sosial art, og vi organiserer oss i grupper. Disse gruppene er avgjørende for hvilken identitet vi har. De fleste gruppene er vi født inn i: Nasjonaliteten vår, kjønnet vårt, hudfargen vår, seksualiteten vår og klassetilhørigheten vår. Andre grupper velger vi basert på holdninger, og vi får nye holdninger gjennom gruppene vi er del av.
Oss handler om fellesskap og gruppedannelse. Om å være med og om å ikke være med. Om at fellesskap og samhold er deilig - så lenge man selv er inne i varmen.
I forestillingen Oss  blir elevene aktivt del av forestillingen gjennom å hele veien ta stilling til fakta, påstander og ulike holdninger. Gjennom å tenne / slukke et lys med hver sin lysbryter, viser elevene meningene sine anonymt, samtidig som alle til en hver tid kan se hvor mange lys som er tente i rommet, og med det hvor mange som deler deres holdning til det  ene eller det andre.
Forestillinga spilles på norsk og lettfattelig dansk.

Plastikk - vår tidsalder

Kulturarv, Trinn: 5
Plast er et relativt nytt avfallsprodukt, når vi ser bakover i historien. Men det ligger an til å forfølge oss i mange hundre år framover. Estimatet er at i 2030 vil det være mer plastikk enn fisk i havet. Avfall i vannet finner vi også i Mjøsa gjennom høye nivåer av D5 og D6 - siloksaner fra kosmetikk.  På 1970-tallet måtte det en nasjonal miljødugnad til for å redde Mjøsa som drikkevannskilde og som arena for fiske og friluftsliv, men mer enn 40 år etter gir Miljødirektoratet fortsatt restriksjoner overfor gravide og barn om ikke å spise store mengder fisk fra Mjøsa.
I denne workshopen jobber elevene med miljøbevissthet og forsøpling på en spennende og aktiv måte. Kunstner Emma Gunnarsson introduser elevene for miljøutfordringer og tar med elevene for å plukke søppel i nærområdet.  Formålet er å skape refleksjon og ettertanke. Elevene vil videre, med søppel som utgangspunkt, lage sine egne bilder gjennom cyanotypi. Cyanotypi er en av de tidligste måtene å fotografere på, og det er en prosess som produserer dype blå bilder. Bildene fremkommer gjennom belysning og fremkalling i baljer med vann.  
Workshopen avsluttes med diskusjon og visning av de ferdige billedresultatene.

Skolefilmbussen UNG

Film, Trinn: 8
Når Skolefilmbussen kommer på besøk får alle elevene i klassen mulighet til å lage sin egen film. Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av meget dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen.
Elevene vil kunne velge mellom fire filmtyper: "Musikkvideo", "Actionfilm", "Portrettintervju" og "Opplands dårligste unnskyldning".Opplegget med Skolefilmbussen starter på samme tid som skoledagen normalt starter, og alle elevene på trinnet er med samme dag.
​Skolen vil i god tid bli kontaktet av utøver for å avtale nærmere, men opplegget krever generelt lite fra skolen.

Skrekkfilmens historie på 60 minutter

Film, Trinn: VG1-VG3
Fra Frankenstein til It. Skrekk og gru har hatt en sentral plass i filmhistorien, og er fortsatt svært sentral i dagens populærkultur. Hva er det som fenger oss? Hvilke filmer har vært spesielt viktige? Og hvordan kan man tolke skrekkfilmens historie i lys av hendelser og begivenheter i verden forøvrig?
Lars Ole Kristiansen fra det anerkjente filmmagasinet Montages tar elevene med på en fascinerende reise gjennom mer enn 100 års skrekkfilmhistorie, i en produksjon som kombinerer kunnskap og et filmisk uttrykk som vil fascinere, inspirere og gi ny innsikt i en filmsjanger som fortjener mye mer enn et dårlig rykte.

Skyggespill

Musikk, Trinn: 1-5
En gutt sovner, og mens han sover, våkner rommet til liv. Skygger kommer sigende fra under senga. Trær strekker grenene oppover veggene. Og hvem er den rødkledde som pilte forbi der? Gutten følger etter, og rundt han fylles skogen med lyder, lyder fra monstre som vokter en dyp hemmelighet.Skyggespill tar utgangspunkt i Verklärte Nacht av komponisten Arnold Schönberg. Produksjonen er et samarbeid mellom det nederlandske produksjonshuset Oorkaan, Det Norske Kammerorkester og Kulturtanken. Skyggespill er produsert med støtte av The Performing Arts Fund NL, som en del av Fast Forward Project.

Smiing; en magisk egenskap!

Kulturarv, Trinn: 8
I tidligere tider ble kunsten å smi sett på som en magisk egenskap. Smiing er en tusenårig gammel kunst hvor smeden i stor grad jobber på samme måte i dag som de gjorde da smiing oppstod. Denne dagen møter elevene smeder fra Hjerleid og hver enkelt får selv erfare magien gjennom testing av egne smedegenskaper under kyndig veiledning. For å smi trenger du bare en esse – et slags fat som du varmer opp kull i – en ambolt, som du bruker når du slår på det glødende jernet, en hammer, en tang, kull og jern.Smijernskunsten kan spores tilbake til jernalderen, da jern ble brukt i våpen og redskaper. På 1500-tallet fikk smijernskunsten en oppblomstring, særlig i Spania som hadde kolossale kor-gittere i renessansestil. Etterhvert fikk smijernskunsten en betydelig plass som dekorativ kunstform hvor smijern ble brukt i møbler og dekorative utsmykninger. I Norge er særlig Gerhard Munthe og Gustav Vigeland kjent for sin bruk av smijern.Tradisjonelt håndverk er en del av vår immaterielle kulturarv og dagens smeder bidrar med å videreføre våre gamle håndverkstradisjoner. Myndighetene har slått fast at det er viktig å videreføre gamle håndverksfag både ut fra næringspolitiske og kulturelle begrunnelser.

Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…                                                En solo med Cherish Menzo av Benjamin KahnHvem er Du? Hvem er de andre? Hvem har definisjonsmakten?Sorry – but I Feel Slightly Disidentified… er en danseperformance som tar tak i ulike stereotypier og eksisterende misoppfatninger. Kooreografien utforsker stereotypiske fremstillinger av kjønn, det eksotiske, det erotiske og det etablerte.Forestillingen problematiserer også begrepet «cultrual appropriation» - som handler om lån eller misbruk av andres kulturelle estetikk. Gjennom verket ønsker kunstneren å dele refleksjoner om verden vi lever i, samt diskutere vår oppfatning og oppførsel ovenfor «de andre». Gjennom forestillingen inviteres elevene til å re-tenke, reagere og la seg provosere over de stereotypiske fremstillingene de blir presentert for.Etter forestillingen kjører kunstnerne en etterprat med elevene. Denne holdes på engelsk. 

Spring du fela

Kulturarv, Trinn: 4-5
Har du hørt om Vetle-Per? Han var yngst i en søskenflokk på åtte, og ble presset av foreldrene til å reise rundt og opptre med hardingfele for å tjene penger til den fattige familien. De ga ham sprit og rusmidler for at han skulle holde ut hardkjøret, og den stakkars gutten døde bare femten år gammel.
Kulturarv er mer enn bygg. Sang, dans, ritualer og ferdigheter er også kulturarv – immateriell kulturarv. For mange er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil.I Spring du fela slår Mari Skeie Ljones og Camilla Granlien et slag for levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap. Denne forestillingen er et godt eksempel på arbeid med vern og videreføring av den immaterielle kulturarven – men også en fornyelse av den.Gjennom forestillingen formidles moderne lyrikk, akustisk folkemusikk og gamle historier. Mari har lett fram fortellinger om folkemusikere og gitt dem til forfatterne Anna Kleiva, Ruth Lillegraven, Gaute M. Sortland, Torbjørn Ljones og Sigrid B. Sørumgård. De har skrevet ny poesi inspirert av historiene, og Mari og Camilla har laget musikk til. Dette er blitt til dramatiske, triste og gripende låter: folkemusikkpoesi.Vetle-Per er en av menneskeskjebnene elevene møter gjennom Spring du fela, en produksjon der det er tid til å gå inn i tekstene og historiene.

Stedet: online - offline

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Hverdagen vår utspiller seg på skjermene vi omgir oss med og oppleves ikke lenger som adskilt fra vår fysiske verden. Livet foregår både online og offline, samtidig og i relasjon til hverandre. Billedkunstner Hedda Roterud Amundsen vil gjennom sitt prosjekt “Mjøsa State of Mind” presentere elvene for ulike måter å reflektere rundt sine fysiske og digitale omgivelser på. Kunstneren vil gi en introduksjon til sitt kunstneriske prosjekt, hvor hun har laget et subjektivt virtuelt kart over Norges største innsjø: Mjøsa. Elevene vil ta del i en workshop hvor de lager egne virtuelle kart, som knytter sammen hverdagen på Internett og hverdagen i deres fysiske nærområde.

Steinalderen kommer

Kulturarv, Trinn: 4
Arkeolog Fredrikke Danielsen besøker elevene med et opplegg hvor klasserommet gjøres om til en boplass fra steinalderen. Med seg har arkeologen alt fra små biter av flint til en bergvegg med helleristninger. Flotte kopier av redskap, våpen og smykker blir sendt rundt mellom elevene. Ved hjelp av det de finner, manes en gammel kultur fram – kulturen til de første fangst- og jegerfolkene som kom til Norge for kanskje så mye som 12 000 år siden.

To Gear a Joan

Visuell kunst, Trinn: 9-10
To Gear a Joan er et bestillingsverk og ble først vist under Lofoten internasjonale kunstfestival i 2017. Verket markerer en utvikling i arbeidet til koreografen Adam Linder, og han kaller selv verket for «en libretto man kan ha på seg». Verket er spesiallaget til den norske sangeren Stine Janvind Motland.  I verket vandrer en nomadisk figur fra en dystopisk fremtid iført en skreddersydd rustning.  Den beskyttende drakten kan også omformes til en skulpturell stol, et notestativ og en lydforsterker.  I performansen blir teksten fra et poetisk kamprop kroppsliggjort av sangeren. Teksten handler om hvordan troen på «fornuften» gjennom historien har ledet til utplyndring av naturressurser.

Tobias og dagen det smalt (Rimfrost produksjoner)

Scenekunst, Trinn: 1-4
Tobias har slått neseblod på Gøran – skolens skumleste gutt. «Ingen jenter får være med!» sa Gøran, men han vet jo ikke at Tobias ikke er Cecilie selv om han ser sånn ut.
Ikke engang mamma og pappa vet at Tobias ikke er Cecilie. Bestevennen Pauline og den usynlige dinosaureksperten Konrad er de eneste som vet, og de prøver å hjelpe. Likevel føles det like ille som da meteoren kolliderte inn i jorden og dinosaurene døde. Hvordan skal Tobias forklare for alle sammen hvem han egentlig er? Kanskje er det nettopp en meteor som må til før ting kan bli bra igjen.
 
TOBIAS OG DAGEN DET SMALT er en forestilling om å være født i feil kropp for 1. -  4.klasse skrevet av dramatiker og danser Jenny Svensson. Forestillingen tar utgangspunkt i intervjuer gjort av transpersoner om deres barndom og intervjuer av barn i 6 til 10-årsalderen om annerledeshet og kjønnsidentitet. Gjennom en miks av fantasi og virkelighet utvikler forestillingen kunnskap og innsikt som hjelper oss å forstå hvorfor vi alle ikke er like.

Tullerusk

Musikk, Trinn: 1-4
Noen ganger er du skikkelig modig, andre ganger tør du ingenting. Kanskje det er deilig å være litt for seg selv eller å bli helt tullerusk sammen med venner? Alle mennesker har sine meninger, liker forskjellige ting og er ulike på hvert sitt vis. I denne konserten viser Ingrid, André og Erik at det er lov å være seg selv uansett!Musikerne i gruppa Småting er tre voksne med sans for barn. De lager og spiller egne låter og har spilt sammen i flere år. 

Utøya 22. juli

Film, Trinn: VG1-VG3
Spillefilmen "Utøya 22. juli" handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå.En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve – minutt for minutt.Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Spillefilmen UTØYA 22. JULI ønsker å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte.Visningen rammes inn av Lars Ole Kristiansen fra det internasjonalt annerkjente filmmagasinet Montages. Det vil være mulig med spørsmål fra publikum, enten direkte i kinosalen, eller spørsmål som på forhånd er sendt inn til Lars Ole Kristiansen."Utøya 22. juli" har 15 års aldersgrense.
"Å skrive dette manuset er noe av det skumleste vi har gjort. Men det føltes heller ikke riktig å si nei, for filmen er et ærlig forsøk på å fortelle ofrenes historie. Kunstnerisk bearbeidelse av et av våre største nasjonale traumer er viktig og riktig, men vi har hele tiden vært klar over at det ville bli krevende. Derfor er denne anerkjennelsen først og fremst en lettelse".- manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig
"Deres opplevelse av denne politiske terroren kan vanskelig beskrives med ord. Jeg håper filmen kan bidra til vår medfølelse og omsorg for dem som er tilbake, og skape større forståelse for hvordan tilfeldighetene rådet over alles skjebner i det kaoset som oppstod da ondskapen slo ned".
- regissør Erik Poppe
Se lenkene tilknyttet filmen (høyre spalte), blant annet med filmstudieark.

Viking på Mjøsa

Kulturarv, Trinn: 6
Hvordan levde de i vikingetida, var det forskjell på folk, hva spiste de, hvorfor gikk damene med store nøkler i beltet sitt, og hvordan er det egentlig å ro et ekte vikingskip?Denne dagen besøker elevene Mjøsmuseet og får prøve hvordan det er å leve i en annen tid. De møter både høvding, trell, smed, kriger og husfrue - og de får både smake, lukte og føle vikingtida på kroppen.Gjennom isenesetting og medvirkning settes elevene inn i ulike liv og hverdagssituasjoner slik en tenker de var under vikingtiden hvor de deles inn i rullerende grupper med ulike poster. De får se det ekte vikingsverdet til den farlige totningen og banditten Håke berserk, de får ro vikingbåt, skyte med pil og bue, spise som vikinger og se en vikingsmed i aksjon.  Alle elevene får vikingmat denne dagen, men elevene bes også om å ta med egen matpakke. Størsteparten av dagen tilbringes ute og det er viktig at elevene er kledd etter værforholdene.
Uttrykksform
Målgruppe
Tidspunkt
Åpne filter