Utforsk våre produksjoner og se hva som skjer!

Gå til kommune eller skole

DKS - Oppland

DKS Oppland, Oppland fylkeskommune

Postadresse: Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER

Besøksadresse: Kirkegata 76, 2626 Lillehammer

Telefon: 61 28 9000

Antall produksjoner: 60

  • Alle
  • Grunnskole
  • VGS

Abraham i Bibelen og Koranen

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
Jeg gidder ikke å høre om Abraham! For jeg har vært i Hebron i Palestina der Abraham skal være gravlagt og sett all den dritten som foregår der på grunn av ham!”, sier en bekjent av Alf Martin.”Ser du de jødene der? De tror at dette landet er deres fordi det er det landet som Allah ga til deres profet Ibrahim. Men Ibrahim er min profet!”, forteller en palestinsk gutt som Mehda møter i Hebron.Slik innleder fortellerne Alf martin Lie og Mehda Zolfaqari fortellingen om Abraham, en fortelling som er kilden til vår jødisk/kristne og muslimske fellesarv. Den er spekket av dramatikk og sterke følelser: sjalusi og lojalitet, opprør og underkastelse, kall og ofring. Sammen utforsker de en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krig.I fortellerforestillingen blir den bibelske fortellingen om Abraham speilet mot den koranske. Samtidig trekker fortellerne inn lignelser fra nåtid og egne erfaringer. Etter forestillingen blir det samtale med elevene, der man sammen utforsker en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krigAlf Martin Lie og Mehda Zolfaqari er begge profesjonelle fortellere og medlemmer av Fortellerhuset, og har sin bakgrunn fra henholdsvis muslimsk og kristen tradisjon.

Akt

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Akt er i billedkunsten betegnelsen på en fremstilling i tegning, grafikk, maleri, skulptur eller fotografi av et nakent menneske. Akt er i dag en del av utdanningen i tegning og maling på alle kunstskoler og det er en av de mest konkrete måtene på å øve på observasjon og på å tegne. Det er en øvelse i å se form, bevegelse, anatomi, proporsjoner, perspektiv, forkortelse i kroppen og hvordan lys og skygge bygger opp former. Mange av kunsthistoriens mest kjente verk er aktfremstillinger og kroppen har vært et sentralt motiv gjennom hele kunsthistorien og er det fortsatt i dag.Gjennom å tegne fra det levende vil elevene gjennom denne workshopen observere, oppleve og delta i en av de mest grunnleggende kreative prosesser igjennom tidene. Å tegne er en hjerne-hånd reaksjon hvor kroppen tolker det en ser inn i linjer og streker. Gjennom å tegne kroki – som er raske skisser, vil elevene trene opp sine tolkings, forenklings og abstraheringsevner. Elevene vil også få en gjennomgang av kroppen og varierende kroppsidealer illustrert gjennom kunsthistorien.Ensidige kjønnsidealer, utdaterte kjønnsroller, unødvendig seksualisering og retusjerte idealer er noe dagens ungdom forholder seg til daglig.  Sosiale medier er i dag en utbredt kanal for barn og unge. Trendene viser at «Snapchat» er den mest populære plattformen for målgruppen. Samme plattform ligger også som toppkandidat til å motta årets «Gullbarbien» fra ungdomsorganisasjonen Press. Prisen skal være en motvekt til kroppspress og deles ut til den aktøren som «er best til å få ungdom til å føle seg verst»!I denne produksjonen ønsker vi å være en motvekt til perfeksjonssamfunnet barn og unge lever i. Her møter elevene en naken kropp i en ikke retusjert, ikke seksualisert kontekst. Ingen glitter, ingen glam. En vanlig kropp, en vanlig person – i en tegneøvelse som har vært vanlig helt siden klassiske historie.​​​​​​​

Almir og puffene

Musikk, Trinn: 1-7
Almir vokste opp under den Jugoslaviske borgerkrigen i byen Tuzla, som nå ligger i det nord-østlige Bosnia-Herzegovina. Her bodde han sammen med sin familie i en av byens blokkområder. Det var her han fikk sitt første trekkspill, det var her han lekte gjemsel med også her han måtte løpe i dekning for krigens stygge vesen.Almir og Puffene handler om denne oppveksten; en liten gutt med trekkspill som løp opp og ned trappene og inn dørene til venner og familie i blokkene der de bodde. Almir gjenskaper dette ved å skape den samme nabolaget med trekkspillet sitt -  opp og ned, gjennom dører som knirker, mørke kjellere, spennende loft med trekkfulle lyder, glede og barnelatter med store smil og krokodilletårer. Det er denne verdenen Almir tar oss med til. 

Amanda Tenfjord

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Norsk-greske Amanda Tenfjord har drevet med musikk siden hun var barn og har skrevet egen musikk siden hun var 16. Hun sier selv at hun er bedre til å lytte enn å snakke, og at musikken gir henne mulighet til å uttrykke seg. Livet fra dag til dag, folk, historier eller en hendelse, er noe av det som inspirerer Amanda. Hun prøver kutte ut det unødvendige og fokuserer på det musikk handler om – følelser. Som et ungt talent i popverdenen har Amanda begynt å gjøre seg bemerket her hjemme og internasjonalt. Hun har spilt strålende konserter på blant annet by:Larm, Eurosonic, JaJaJa (Berlin og London), Trondheim Calling og er booket til The Great Escape (UK) og Iceland Airwaves i 2019.

ARTificial REALity

Film, Trinn: VG1-VG3
Wikipedia: Kunstig virkelighet, eller virtuell virkelighet (etter det engelske virtual reality, ofte forkortet VR), er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. De fleste «miljøene» med kunstig virkelighet omfatter både syns- og lydinntrykk og blir vist på en skjerm eller gjennom et spesielt stereoskopisk apparat.
Markedet for VR har allerede blitt et milliard marked, og det forventes en fortsatt kraftig vekst de neste årene.
På tross av den raske utviklingen innen VR, er det fortsatt vanskelig å se hvordan teknologien skal kunne anvendes i et kunstnerisk uttrykk. Kanskje er det først dagens generasjon av elever på videregående som vil forstå dette. I denne produksjonen får klassen iføre seg VR-utstyr, og blir tatt med inn i den kunstige virkelighetens verden. De får se hvor teknologien står i dag, og de fremste eksemplene på VR anvendt innen kunst. Kanskje vil det skape nysgjerrighet, interesse, og åpne elevenes øyne for det mange voksne ikke klarer å se.
Produksjonen utvikles i samarbeid med CEFIMA - Center for exelence in film and media arts

Astrid Lindgren

Litteratur, Trinn: 1-2
"Av alle steder det går an å sitte og spise, liker jeg best sånne som er oppe i trær " (Astrid Lindgren).

I denne produksjonen får elevene bli kjent med Astrid Lindgren, forfatteren bak Pippi, Emil, Marikken og veldig mange flere.
Gjennom formidler Maja Bekken møter elevene den lekne Astrid. Elevene får vite hvordan leken har gjennomsyret både livet og litteraturen til Astrid Lindgren, og blir kjent med Astrids engasjement for barns rettigheter og for at voksne skal behandle barn bra. Innimellom dukker det opp figurer fra Lindgrens univers, og vi blir i produksjonen kjent både med Astrid og noen av universene hun har skapt.

AWESOMNIA

Musikk, Trinn: 8-VG3
-Jeg har alltid stått opp for meg og mine. Jeg har aldri holdt kjeft om mine meninger. Det sier Maria "LOTUS" Karlsen, frontkvinne i hiphop-gruppa Awesomnia. Frontkvinne, sier du? I ei hiphop-gruppe? Jepp! Det er ikke mange av dem, men LOTUS er definitivt én.

- Aldri vær stille. Vær så snill, bruk stemmen din, ikke vær redd! sier hun, og det kan du høre i musikken hennes også. Dette er hiphop med mening. Awesomnia består av beatboxer Beatur fra Island og Nick Hatch fra Australia på trommer. Sammen skaper Awesomnia aggressiv, smooth og selvsikker hiphop med klare innslag av både g-funk og dancehall.

Følg hjertet ditt og aldri la frykten stå i veien for deg og dine drømmer! Faller du må du reise deg opp..så lykkes du tilslutt!

Awesomnia.

- Det ble en fantastisk konsert, publikumet var helt med. Det er en ting å ha et budskap, men å formidle det på en sånn dyktig måte er et annet! Det var topp!!
​​​​​​​
- Frøya Kulturskole

Bare en våt munn

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
"Dersom kvinner har mislyktes i å skape «allmenngyldig» kunst fordi vi er fanget i det personlige, hvorfor ikke da gjøre det «personlige» allmenngyldig og gjøre det til gjenstand for vår kunst?"  (Chris Kraus)Med utgangspunkt i et tjuetalls rå og ærlige dybdeintervjuer med kvinner i ulike aldre og med ulike bakgrunner, har "Bare en våt munn” blitt til. Dette er en dokumentarisk teaterforestilling der scenekunstduoen Lindeberg/Nilsen undersøker den vestlige kulturens idéer om kvinnelighet og kvinnelig identitet. De spør hva som finnes bak vår egen iscenesettelse av oss selv - hva ligger i historiene vi aldri forteller? Forestillingen rammes inn av selvbiografiske tekster, kjønnssymbolikk og populærkulturelle klisjeer."Dette var sykt sterkt. Er det sant at det er ekte intervjuer?" (vgs-elev)I forestillingen trer publikum inn i et "kvinnelighet" univers der klisjeene er tatt ut i det ekstreme. De to skuespillerene iscenesetter seg selv som gudinner – seksuelt frigjorte, behagfulle, vakre, omsorgsfulle, sterke og morderlige. De er selvutnevnte kvinnelig medium for den kvinnelige kollektive bevissthet. Universet fylles med mystikk, enorme hodeplagg og kjoler, gudinnedyrkelse, seksualitet, seksualiserte objekt og moderfigurer. Hva skal til, hva kreves og hva slags makt og privilegier får vi som kvinner gjennom å gå i møte med den heteronormative vestlige kulturens kvinneideal?

Barnebokbad 2.0

Litteratur, Trinn: 7
Velkome til deltaking i eit vel utprøvd eksperiment! Barnebokbad har vorte gjennomførte med hell i mange byar og fylker rundt om i landet, og for andre gong er det no Den kulturelle skolesekken i Oppland med 7. trinn i Midt-Gudbrandsdalen sin tur! 
Produksjonen byrjar med at elevane får høyre heile boka Far din av Bjørn Ingvaldsen lest høgt av lærar.Deretter kjem ein samtaleleiar til skulen, og gjennom tre filosofiske samtaler får elevane arbeidd med boka utfrå ulike tema, og dei får utvikla spørsmål dei ynskjer å stille forfattaren.Til slutt møter klassen forfattaren av boka til eit barnebokbad på biblioteket, der eit utval av elevane intervjuar forfattaren.
DETALJER KRING GJENNOMFØRINGA:Forarbeid: Før samtale 1 må elevane ha fått høyrd heile boka Far din lest høgt av lærer eller på lydbok (da er det viktig at læreren lytter sammen med elevene). Boka vert tilsendt skulen på slutten av året 2019. NB! Det er særs viktig at dette forarbeidet vert gjort, og gjort som skildra over. På denne måten får alle elevane, uansett leseferdigheiter, likt utgangspunkt for deltaking i opplegget som fylgjer. På same måte vil opplegget gjeva lite att for elevane dersom dei kun har høyrd opplest halve boka. Så sørg for å vera ferdige med boka før samtale 1. Samtale 1, 2 og 3: Samtaleleiaren kjem til skulen og har tre samtaler med elevane, kvar på 60 minutt.Barnebokbad: Forfattaren Bjørn Ingvaldsen, samtaleleiaren og klassen med lærar deltek i Barnebokbad på folkebiblioteket i kommunen, der elevane på eige hand intervjuer forfattaren av boka.Sjå film - link i menyen til høgre - for døme på korleis eit barnebokbad kan sjå ut.​​​​​​​

BENDIK

Musikk, Trinn: 8-10
Sterke kontraster har alltid vært en viktig del av Bendiks univers. Det er en jente med en gutts navn. Det er såre tekster i mektig innpakning. Musikken drives av få musikere, men låter som et orkester.Siden Bendik, eller Silje Halstensen som hun egentlig heter, for alvor begynte å markere seg i 2012 har hun utgitt flere kritikerroste album og spilt hundrevis av konserter. Den hyppige turnévirksomheten kombinert med Siljes formidlingsevne har bidratt til å gjøre Bendik-konsertene til noe helt eget. Publikum og presse har latt seg rive med av henne og bandet, og i både 2013 og 2015 ble Bendik nominert til årets liveartist under P3 Gull.Parallelt med å være i studio slapp Bendik i fjor låten «Perfekt», som er på stø kurs mot platinatrofé. Men det er nå hun for alvor skal begynne å vise hva hun har jobbet med den siste tiden.I løpet av det neste året skal hun slippe hele to minialbum. Første singel, «Din hånd», ble sluppet 14. juni og ble umiddelbart listet på NRK P3.Skolekonserten varer ca en halv time og publikum kan forvente å høre ny pop i norsk språkdrakt.www.bendikofficial.comwww.instagram.com/bendikofficialwww.facebook.com/bendikofficial

Brevet

Kulturarv, Trinn: 5
Denne dagen er det duket for mystikk ved friluftsmuseet på Maihaugen/postmuseet og elevene er med på å løse gåter mens de reiser gjennom flere tidsepoker. Reisen går gjennom Maihaugens byavdeling og boligfelt. I boligfeltet ligger eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet, og elevene får følge utviklingen i boligstandard og familieliv. Her får elevene et godt inntrykk av hvordan vi levde for både 20, 30, 40 og 50 år siden. Et av dagens mysterier begynner med at elevene møter postbudet som skal ut på runden sin. På postrunden dukker det opp et antall mystiske brev som postbudet tar med seg for å undersøke saken senere, når postrunden er ferdig.  Postbudet og elevene beveger seg gjennom historien og møter personer fra 1920-tallet til i dag. Til slutt blir mysteriet med de underlige brevene som har dukket opp på postrunden løst. Postbudet og elevene samarbeider om å løse gåten. Elevene vil også løse et håndverksplott ved å gå innom de ulike håndverksmiljøene i byen.

Brødrene Masai

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Lillebror Mayombe fikk som 8-åring lov til å følge storebror og danselærer Jomo på jobb, og fikk lære alle koreografiene hans. Deretter har brødrene vært adskilt, på hver sin side av verden, i en årrekke. Men nå møtes de endelig igjen - som dansere på scenen.Jomo har reist verden rundt, vært dansepedagog ved Det kongelige Teaters Ballettskole i Danmark, og jobber nå med dans i Norge. Mayombe har blitt kåret til "sambakongen" av karnevalkomiteen i Rio de Janeiro, Brasil, og har brukt livet til å utforske brasiliansk kultur og dans.Elevene får først møte brødrene i en workshop, der de får eksperimentere med ulike dansestiler, og lage elementer som senere brukes i forestillingen. Workshopen går over i en forestilling der elevene, i samspill med de to dansende brødrene Jomo og Mayombe, tar del i et stort, livlig karneval.

Bukkene Bruse begynner på skolen

Litteratur, Trinn: 1-2
Bjørn F. Rørvik er en av landets mest kjente barnebokforfattere. Han har blant annet hatt stor suksess med bøkene om Bukkene Bruse, illustrert av Gry Moursund. Den tredje boka i serien ble utgitt tidligere i år: "Bukkene Bruse begynner på skolen".
Under dette forfatterbesøket vil Bjørn først lese og vise bilder fra "Bukkene Bruse begynner på skolen". Deretter får elevene mulighet til å tegne og lage sine egne troll. Bjørn har med seg illustrasjonselementer som er laget av Gry Moursund. Disse elementene (trollnese, løv til å ha på nesa, øyne, øyenbryn osv.) kan elevene få klippe ut og lime på sine egne trolltegninger.

Praktisk informasjon
  • Bjørn innleder med en fortellerstund der han viser bilder fra boka. Rommet må derfor ha smartboard eller lerret/projektor.
  • Etter fortellerstunden blir det et lite tegneverksted. Til det trengs det hvite A3-ark, fargestifter, fargeblyanter, svart sprittusj, sakser og limstifter.
  • Elevene bør få mulighet til å fortsette på tegningen sin etter forfatterbesøket.

Damer og demoner

Litteratur, Trinn: 5-7
Forfatteren skal få presentere produksjonen med egne ord: ​​​​​​​En forestilling i standupaktig stil. Forfattere kan oppføre seg akkurat slik de vil. Jeg brøler så høyt jeg kan og hopper rundt på bordene før du vet ordet av det. Barna får ta del i mine erfaringer med hvor slemme damer kan være. Jeg kommer til å ta opp en av guttene fra salen og dumpe han live foran resten av publikum! Så presenterer jeg barnebøkene mine, som er blant de dristigste i verden, og viser frem skisser og originalillustrasjoner. Høydepunktet i forestillingen blir gjerne når jeg tegner monster på flippover etter barnas egne beskrivelser. Som bøkene mine, er forestillingen spesielt rettet mot gutter som tror at bøker ikke er tøft. Men det er også fare for at jenter kan få latterkrampe.
Utstyr forfatteren trenger til besøket: - Flippover- Vannmugge- Mopp

Det andre teatret kjem!

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Frå publikum kjem inn er skulerommet i endring. Det luktar annleis, skodespelarane heng opp scenografi og gjer klar kostymer. Elevane vert teke venleg imot, kanskje bedd om å koma med forslag til replikker som skal brukast seinare - eller dei får velja kva kostymer skodespelarane skal ha på. Etter ein kjapp introduksjon, opnar ein opp for at elevane skal bestemme kva som skal skje. Det er ope - og kva som helst vert teke imot og vidareutvikla. Ei 60 min forestilling er med det i gang! Både elevar og lærarar vert involverte i salen og på scenen. Kanskje vert det Ibsen? Dokketeater? Musikal? Tullete sketsjer? Improviserte sangar? 
«Det Andre Teatret kjem!» er ei interaktiv og engasjerande forestilling - der Det Andre Teatret kjem på besøk på skulen for å lage teater av det ungdom sjølv er oppteken av. 

Det magiske kinomørket (1. til 4. klasse)

Film, Trinn: 1-4
I Det magiske kinomørket møter elevene filmen i dens rette element. Kinoens brede lerret, gode lyd og myke seter. Vi blir tatt med på en reise gjennom kinohistorien, fra den første norske kinoen ble åpnet i 1904, til dagens høyteknologiske visningsarenaer. Hva er egentlig en kino? Og hvorfor skal vi se film på kino, nå som skjermene foran sofaen hjemme blir større og større, og filmutvalget på internett er tilnærmet uendelig?
Etter den kinohistoriske reisen (varer ca 20 minutter), introduseres den japanske animasjonsmesterverket "Arriettas hemmelige verden", som varer i 1 time og 34 minutter."Ariettas hemmelige verden"
Under gulvet i et stort vakkert hus, i en magisk gjengrodd hage, bor bittelille Arrietta på 14 med sine like små foreldre. I huset bor en gammel dame som er lykkelig uvitende om sine leieboere. Alt de eier lager de fra ting de har lånt. Vann, mat, strøm og møbler. Bord, stoler og kjøkkenredskaper. De låner bare litt hver gang, så ingen skal legge merke til det. Men å leve i skjul er ikke så lett. Derfor er livene deres alltid fulle av fare og spenning.
En dag flytter huseierens hjertesyke barnebarn Johs inn i huset for en periode. Arriettas foreldre har alltid advart henne: Blir man sett av et menneske, må man umiddelbart flytte. Men Arrietta hører ikke etter og gutten oppdager henne. Det går ikke lang tid før vennskapet mellom Johs og den lille lånerjenta blomstrer."Arriettas hemmelige verden" en fantastisk barnefilm fra velkjente Studio Ghibli som står bak en rekke fantasirike og forseggjorte animasjonsfilmer, bl.a. "Chihiro og heksene" og "Min nabo Totoro".Se trailer her: https://www.filmweb.no/trailere/article869833.ece
Les mer om filmen her: https://www.filmweb.no/film/article910371.ece
Se også det veldig gode filmstudiearket (i høyre spalte), med forslag til aktiviteter og oppgaver knyttet til filmen.

Det magiske kinomørket (5-7. klasse)

Film, Trinn: 5-7
I det magiske kinomørket møter elevene filmen i dens rette element. Kinoens brede lerret, gode lyd og myke seter. Vi blir tatt med på en reise gjennom kinohistorien, fra den første norske kinoen ble åpnet i 1904, til dagens høyteknologiske visningsarenaer. Hva er egentlig en kino? Og hvorfor skal vi se film på kino, nå som skjermene foran sofaen hjemme blir større og større, og filmutvalget på internett er tilnærmet uendelig?
Etter den kinohistoriske reisen (varer ca 20 minutter), introduseres den britiske filmen "Just Charlie" (varer i 1 time og 39 minutter, aldresgrense: 9 år)."Just Charlie" er en sterk film om intoleranse, kjønnsidentitet og om å være tro mot seg selvCharlie er 12 år og skolens store fotballstjerne. Men Charlie bærer også på en hemmelighet, som er vanskelig å bære: Han er egentlig en jente, innestengt i en gutts kropp. Charlie slites mellom å enten leve opp til sin fars forventninger eller få leve som seg selv, fullt ut."Just Charlie" har vunnet en rekke filmpriser bl.a. publikumsprisen på Edingburgh Film Festival og hovedrolleinnehaver Harry Gilbyer (16) ble nominert til prisen for beste nykommer på The British Film Awards.Se filmens trailer i spalten til høyre. Der finner du også filmstudiearket.Dersom det er lærere eller andre skoleansatte som ønsker å se filmen før skolevisningen, så er det bare å sende en mail til thomas.bjerke@oppland.org for å få tilsendt link til visningskopi.

Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet.

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Drapene på Lena (10) og Stine Sofie (8) i Baneheia 19. mai 2000 rystet hele Norge. Lettelsen var stor da Viggo Kristiansen (21) og Jan Helge Andersen (19) ble arrestert 13. september 2000. Endelig skulle man få svar på hva som hadde skjedd og hvorfor.
I rettsaken som fulgte skapte påtalemyndigheten og pressen bilde av Kristiansen som monsteret, Andersen som stakkaren presset til å gjennomføre voldtekt og drap. Det siste basert på Andersens forklaring. Men det fantes ingen tekniske bevis mot Viggo Kristiansen. Han benektet og nekter fortsatt enhver kjennskap til ugjerningene. Hvorfor ble Jan Helge trodd? Hvorfor ble Viggo det ikke? Hvordan kan en historie bli sann fremfor en annen? Og til hvilken pris?Den prisbelønte journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr ga i 2017 ut bok om Baneheia-drapene, der han hevder at en av de dømte er uskyldig. Boka fikk alt fra svært positiv til sterkt kritisk mottakelse da den kom ut. Jahr er tidligere kjent gjennom DKS med foredrag om Birgitte Tengs-drapet.

Ein dag på festival

Litteratur, Trinn: 1-2
Vi repeterer og utvider suksessen frå i fjor, og inviterer både 1. og 2. trinn til ein heil dag på Norsk Litteraturfestival!
Norsk Litteraturfestival er Nordens største litteraturfestival, med 25.000 besøkjande og 400 forfattarar og artistar frå heile verda. I slutten av mai vert gatene i Lillehammer fylte av forfattarar og litteratur, og gjennom Pegasus-programmet (festivalen sitt eige tilbod til born og unge), vil elevane kunne oppleve møter med forfattarar, opplesingar, forestillingar og festivalmoro.Praktisk informasjon:Klassen vil få buss til og frå festivalen torsdag 28. mai 2020. Elevane får i forkant tilsendt festival-T-skjorter, og kunne delta på mange ulike arrangement, jfr. festivalprogrammet og etter ynskje/bestilling frå skulen.  Klassen vil også få servert lunsj ein triveleg stad i byen i løpet av dagen.Velkome på festival!

Ein nordmann likar ikkje å vera våpenlaus

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus er ein produksjon der lyrikk blir utforska gjennom musikalsk ordtevling, rapbattling.Opplegg:Utøvararne byrjar med å fortelje elevane om skalden i Ulvik, Olav H. Hauge, og hans tvil på seg sjølv og på eiga dikting. Vidare går ferda til andre diktarar som òg har bala med tvil, men som likeins med Hauge har kome ut på den andre sida med eit sterkt og sjølvstendig uttrykk.Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus munnar ut i ei frisk ordtevling mellom rapparane Per og Andre, ein såkalla rapbattle.
Om rapbattle og lyrikk:I ein rapbattle er det eigne reglar som gjeld, ja, ein kan samanlikne det litt som å gå inn i ein boksering. I ringen stiller dei to seg lageleg til for hogg, og må tole mange verbale slag. Men dei får òg sjansen til å slå ifrå seg, og å hevde seg sjølve.Ein Nordmann likar ikkje å vere våpenlaus dukkar inn i mangfaldet av kva lyrikk kan vere, og gjer han tilgjengeleg for målgruppa. Framsyninga viser elevane at kvar og ein kan finne noko frå sitt eige liv å skrive om, viss ein vågar å vere seg sjølv og skrive om det som står ein nærast.Elevane får sjå korleis ein i rap og dikt kan blande fri improvisasjon med førebudd materiale, og korleis ein kan nytte rim, rytme og timing for å bygge opp ein tekst.Ved å presentere lyrikk røffare og nærare røynda enn det elevane kanskje er vane med, vil framsyninga bidra til å fjerne eventuelle fordommar mot sjangeren. Vi ønsker å få dei til å tenke nytt om kva poesi og lyrikk kan vere, og gi dei lyst til å skrive sjølve.___________________________________________________________________________________________________Ein nordmann likar ikkje å vera våpenlaus har vore svært populær i DKS Oppland, og er derfor på programmet for 3. år på rad.

En...som

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
"Om man virkelig trenger å bli hørt, er det viktig å kjenne at det man har å si blir tatt på alvor""
# sammenervimindrealeneEnsomhet er noe alle kjenner på fra tid til annen. Noen oftere enn andre. Hva er det med ensomhet som er så vanskelig å snakke om? Hvorfor står vi i det så totalt alene? I En...som deler fire fantastiske dansere sine opplevelser. Gjennom dans og personlige historier lar En…som publikum bli litt mer fortrolig med ensomhet. Forestillingen er leken og samtidig nær. Og kanskje hjelper den noen til å kjenne at de er litt mindre alene...

Engel i snøen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Når Anders Totland kjem på besøk til skulen, les han høgt heile boka Engel i snøen, medan han spel eigenkomponert musikk på piano til. I dette besøket får elevane kopla heilt ut og kan berre lytte i 60 min, noko som kan vera ei kjærkommen pause i ein elles travel kvardag.
Anders Totland tek i fleire av bøkene sine opp alvorlege tema som sjukdom, død og overgrep. Boka Engel i snøen handlar om venskap og det å miste nokon ein er glad i. Anders sjølv er ein sprudlande, lettbeint forfattar, og besøket vert ei god blanding mellom det lette og det alvorlege.Framsyninga kan spelast i klasserom, i auditorium eller kultursal (ikkje gymsal), for opptil 300 elevar, så lengje det er eit piano tilgjengeleg.

Et møte med kunst

Visuell kunst, Trinn: 6
Hva er kunst? Hvordan gi kunstbegrepet et meningsfylt innhold for barn?
I Lillehammer Kunstmuseums faste samling og gjennom aktuelle utstillinger finner vi utallige eksempler på ulike former for kunst som gir elevene mange innfallsvinkler til gode kunstopplevelser.Formidlingstilbud: Dette skoleåret tar vi utgangspunkt i Lillehammer Kunstmuseums nymontering av den faste samlingen med malerier fra tidlig 1800-tall og frem til i dag, foto, skulptur og kulturhistorisk dokumentasjon. Elevene blir med på en spennende kunsthistorisk reise, der ulike perioder, teknikker og formale virkemidler som fargebruk og komposisjon vil bli belyst.

Omvisningen er dialogbasert med konkrete oppgaver underveis.

I verkstedet formidles inntrykkene i eget arbeid i form av en maleoppgave. Hva skjer i møte med ulike synsinntrykk? Hvorfor leter vi etter gjenkjennelige former i bildene vi ser? I utstillingen finner en mange eksempler på fargenes virkning; hvordan opplever vi farger og hva gjør de med oss?

Til slutt skal de leke seg fram til titler på egne kunstverk.

Et møte med samtidskunst - Oppland kunstsenter

Visuell kunst, Trinn: 6
«KJENT/UKJENT»
I perioden 17. august til 15. september 2019 vises to utstillinger ved Oppland kunstsenter.Begge utstillingene er laget spesielt til kunstsenterets lokaler og har derfor ikke vært vist tidligere.Tekstilkunstneren John Raustein viser en massiv tekstil installasjon i senterets hovedgalleri, og metallkunstner Sofia Karyofilis viser nye arbeider i hamret metall i utstillingsrommet Glasskuben.
Elevene ønskes velkommen til å bli kjent med to spennende og svært aktuelle kunstnerskap innen materialbasert kunst. For Oppland kunstsenter er det viktig å vise frem kunsten slik den presenteres i gallerirommet, slik at elevene får oppleve samtidskunst innenfor en profesjonell ramme. Gjennom egenopplevelse og dialogbasert formidling får elevene møte kjente materialer i ukjente sammensetninger, godt blandet sammen med ulike praktiske oppgaver som de utfordres til å løse.  

Fake News - fra Snorre til Trump

Kulturarv, Trinn: 8
Har du hørt om Klubbeslaget på Hundorp? Hvis ikke har du sikkert hørt om Olav den hellige. Men hvem var Olav, og hva er egentlig sannheten om denne mannen? Var han skurk eller helgen, hva er sant og hva er løgn - og spiller det egentlig noen rolle? 
Produksjonen FAKE NEWS! tar utgangspunkt i Klubbeslaget på Hundorp - en historie som har hatt mye å si for folkets identitet i Gudbrandsdalen. Produksjonen er todelt hvor elevene første dag vil rette søkelys på historien, kildekritikk og Fake News. Dag to vil elevene lage sine egen filmer med utgangspunkt i Fake News – enten fra samtiden eller fortiden.

Fortida gjennom fotografiet - en tidsreise til 1800-tallet

Kulturarv, Trinn: 4
Gjennom fotografiet vil elevene få mulighet til å delta i en tidsreise til 1800-tallet, gjenoppleve et besøk hos fotografen, og iscenesette seg selv foran kamera etter å ha sett eldre fotografier med lokal forankring.
I en kombinasjon av historie, teater og fotografi inviteres elevene til en fantasifull reise tilbake til 1800-tallet ved hjelp av deres egen forestillingsevne. Kurset tar form som en lek for å komme i kontakt med en svunnen tid og utforske gjenglemte roller og levemåter. Elevene utvikler rollefigurer og historier, hvor de selv utgjør hovedrollene. Til slutt får de ta del i en fotoseanse, avbildes med storformat kamera, og oppleve hvordan et besøk hos fotografen var på 1800-tallet.

Hallo kunstverk - gi meg svar!

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Har du tenkt på at kunst kan fortelle deg mye om norsk kulturhistorie og litteraturhistorie? Kunstverket kan gi deg svaret på spørsmålene du lurte på. Svaret ligger ofte rett foran øynene dine!Norsk kunsthistorie, kulturhistorie og litteraturhistorie henger tett sammen. Ved å se på kunst og ”plukke fra hverandre” det du ser i kunstverket, kan lære mye litteraturhistorie og norsk kulturhistorie på en enkel og spennende måte.I Lillehammer Kunstmuseum finnes kunstverk fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag. Museet har sentrale kunstverk fra nasjonalromantikk, realisme, naturalisme, nyromantikk, modernisme osv. Høydepunkter fra epokene henger, med få unntak, alltid oppe i Lillehammer Kunstmuseum.

Hvordan vi ser verden

Visuell kunst, Trinn: 9-10
Kunstner Silje Eugenie Strande Øktner forteller og viser elevene sin egen kunstneriske praksis.
Det som er kjent for oss, er ukjent for andre. Hvordan ser vi omgivelsene rundt oss, og hvordan kan vi se dem i en større sammenheng? Silje tar ofte utgangspunkt i sitt eget nærmiljø når hun jobber med kunst. Hun vet at i grunnen er hele verden bygd opp av små steder, steder som alle er lokale og kjente for dem som bor akkurat der.

Sjøl har Silje gått rundt i skogene hjemme siden hun var liten. Gått og gått, og vært kjent og følt seg hjemme. Da hun flyttet tilbake som voksen begynte hun å gå på nytt. Beveget seg sakte rundt i områdene hun kjente som liten. Barn og voksne har forskjellig måte å oppleve ting på, måte å bevege seg på, og de fokuserer kanskje på helt forskjellige ting. Nå, som voksen, trenger Silje en gyldig grunn til å kunne henge i skogen slik hun gjorde som liten. Den grunnen har blitt å lage kunst.

Silje forteller om husmansplassen Djupdalen og historier hun har blitt fortalt derfra; om de fattige søsknene som hadde huset fullt av penger. Hun forteller om steinen som ble flytta 4 meter og provoserte hele lokalbefolkningen, og hun forteller om området rundt Damlitjennet, et område hun på nytt prøver å bli en del av. Men samme hvor lokalt kjent og nært noe blir, er det samtidig en liten del av den store verden vi beveger oss i. Stedene vi omgir oss med gir oss tanker, minner og erfaringer, og for mange gjør disse stedene deg til den du er.

Silje har bevisst valgt å arbeide med et geografisk begrenset område og å ta utgangspunkt i kjente ting, fordi hun vet at det samtidig kan handle om noe mye større. Hun lytter til gamle historier og konstruere nye.

iHuman

Film, Trinn: VG1-VG3
Vi står ovenfor en revolusjon innen kunstig intelligens der artificial intelligence (AI) forandrer livene våre og verden forøvrig. Noen mener AI kan løse våre største utfordringer, samtidig frykter andre at kunstig intelligens vil bli vår undergang. 
Hvordan påvirker AI hvem vi er? Hvordan kan vi forsikre oss at vi utvikler en teknologi som ivaretar menneskets beste? Hvilke mål og verdier programmerer vi inn i kunstig intelligens?  Ved dette vendepunktet i historien er det svært få som forstår hva kunstig intelligens er og hva som kommer vår vei.  iHuman er en reise ut av science fiction og inn i de virkelige historiene bak kanskje den kraftigste og mest spennende teknologien vi har skapt.
Filmskaperne fra UpNorth Film står bak filmer som Drone (2014), Play Again (2010) og Independent Intervention (2006). Felles for filmene er at de tar for seg forholdet mellom mennesker og teknologi, de er vist i over 100 land, og vunnet en rekke priser. Filmen innledes av en av filmskaperne. 

Jeg fant, jeg fant! - høsten 2019

Kulturarv, Trinn: 4-5
Hva skjer når vi slutter å fortelle hverandre historier?
I ”Jeg fant, jeg fant” lurer forteller Gunn Inger Aareskjold på nettopp det.
Hun begynner med å fortelle eventyret om skilpadden som ville eie alle historier i hele verden. Han puttet dem på en flaske, holdt dem for seg selv, og da ble verden grå og fargeløs. Heldigvis mistet han dem, slik at alle slags historier igjen kunne fargelegge verden.
Gunn Inger forteller om hvordan historier i tidligere tider var helt nødvendig fordi nyttig lærdom var pakket inn i dem. Men ikke bare lærdom: Historier ble også brukt til trøst og til glede, og ble fortalt videre fra generasjon til generasjon. Samtidig setter hun fokus på hvor viktig det er å fortelle hverandre historier, også i dag. Hun ønsker å bevisstgjøre barna på den muntlige fortellertradisjonen.
I denne fortellerstunden får noen barn komme opp og trekke historier fra skreppa, og rope ” Jeg fant, jeg fant”, akkurat som Askeladden. Alle barna får svare ”Hva fant du nå, da”, akkurat slik som Per og Pål gjør i eventyret. Hver gjenstand som blir trukket fra skreppa er en historie som Gunn Inger forteller. Barna får høre om elefanten med for tynn hud, de får høre hvordan stjernene ble til, hvorfor frosker og slanger ikke leker sammen, og hvorfor grådighet ikke lønner seg. De får høre om prinsessen som rir av sted i en sølvskje med hvite mus i stedet for hester, og de får le av alle brødrene som ikke klarer å blåse ut lyset når de skal legge seg.
Avslutningsvis får alle barna med seg hver sin historie i form av en liten stjerne. Gunn Inger minner dem på at det er viktig å gi historien videre til noen de kjenner, slik at den slipper å dø på skilpaddens flaskebunn. ”Fordi den eneste måten å holde historier levende på, er å fortelle dem videre”.

Kjærlighet, intriger, livet og døden

Musikk, Trinn: VG1-VG3
I samarbeid med Den Norske Opera & Ballett vil Den Kulturelle Skolesekken i Oppland tilby Opera og Ballett på timeplanen til elever i videregående skole. Transport og billetter blir dekket av DKS. Klassene som deltar får et besøk fra Operaen på forhånd, og omvisning i Operaen før forestilling. Det er to forskjellige oppsetninger som vises, Anna Karenina og Madama Butterfly. Anna Karenina«Anna Karenina er ikke bare en roman om familier, men om et helt samfunn, med spor av den russiske revolusjonen, til og med kommunismen. Den er et mesterverk.» Det sier Christian Spuck, den tyske koreografen som i 2014 skapte en karakterdrevet klassisk ballett av Anna Karenina.Christian Spuck har valgt å tonesette balletten med musikk av den russiske komponisten Sergej Rakhmaninov og polske Witold Lutosławski. Musikken spilles av klaversolist Håvard Gimse og Operaorkestret, i tillegg tolkes et knippe av Rakhmaninovs russiske folkesanger av mezzosopran Ingebjørg Kosmo.Link til Anna Karenina https://operaen.no/forestillinger/anna-karenina-ballett/Madama ButterflyEn ung, japansk jente møter en amerikansk marineoffiser – hun med en drøm om den amerikanske friheten, han med en lengsel etter det eksotiske Østen. Men er det egentlig snakk om kjærlighet, eller å trekkes mot det som er annerledes? Madama Butterfly handler om kulturkræsj og knuste drømmer, satt til Puccinis vakre musikk.Link til Madama Butterfly https://operaen.no/forestillinger/madama-butterfly-opera/ Skolebesøk I forkant av at skolens elever reiser til Oslo for å se forestillingene, vil en formidler fra operaen komme til skolene og holde en introduksjon om den spesifikke forestillingen, og generellt om opera og ballett.OmvisningI forkant av forestillingen blir elevene med på omvisning i Operahuset. Starttider i turneplanen er derfor satt opp en og en halv time før selve forestillingen begynner. KontaktinformasjonFor generelle henvendelser så kan produsent Thor Kvande kontaktes. Gabrielle Tillson jobber ved Den Norske Opera og Ballett og kan kontaktes vedrørende gjennomføringen av omvisning, besøket i operaen og forestillingen. Kontaktinformasjon finnes i høyre fane på denne siden. TransportSkolene bestiller selv transport vi buss. Faktura sendes Oppland fylkeskommune med referanse Opera og Thor Kvande. Vi kan i enkelte tilfeller bestille tog til elevene. 

Klatretall og tryllebokstaver

Litteratur, Trinn: 1-2
Ane og Brage liker å klatre. En, to og et tre.Jeg vil klatre høyt, sier Ane. Jeg vil klatre høyere, sier Brage. Hvem kan klatre høyest? BARE SE... Vi kan det. En, to og et tre. 
I denne produksjonen møter vi forfatteren Widar Aspeli. Han tar utgangspunkt i boka EN, TO OG ET TRE - en leken fabulering med ord, dyr og rim.I møtet med elevene vil Widar løfte fortellingen ut av boka og inn i klasserommet. Kan man klatre og trylle med bokstaver og tall? Og kanskje skal vi bygge både nye ord og fortellinger sammen. 

Klimapark 2469

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Klimapark 2469 - kulturarv og historie
Breane i verda trekkar seg tilbake og smeltar, det veit vi. At ein kan skylde menneske for ei rekke klimaendringar veit vi også. Kulturarv er arven etter menneska sitt levesett og virke – og ein kan slik seie at menneskeskapte klimaendringar er ein kulturarv med bismak. Eit besøk til Klimapark 2469 famnar slik fleire aspektar av vår kulturarv og historie. Her vil  elevane lære klimahistorie, jakt og fangsthistorie, arkeologi, geologi og biologi i høgfjellet. Dei vil sjå samanhengen mellom natur og kultur og slik forstå tidlige busetjingsmønster. Kvifor jakta ein til dømes villrein akkurat her, kva for ei rolle spelte Galdhøpiggområdet for folk før, og kva betyr det no?
Brearkeologi
Klimapark 2469 er eit utandørs opplevingsområde 1850 meter over havet. Tanken om ein klimapark kom etter at fleire spennande arkeologiske funn smelta ut av isfonner, og særleg det siste tiåret. Brearkeologi har etter kvart utvikla seg til å bli eit nytt fagfelt innafor arkeologien, eit felt som ligg i kryssingspunktet mellom mange fag. Geologi, glasiologi, klimahistorie, biologi, meteorologi med meir, er essensiell kunnskap som ein må forstå saman med historie og arkeologi.
Noregs eldste is
Sjølve turen startar frå Juvasshytta like ved Galdhøpiggen og går over den kilometerlange turen langs gangbana over Juvflye. Her er det tilrettelagt med gangbane, steintrapp/stig og informasjonspunkt. Hovudattraksjonen er ein istunnel som er hogd ut for hand i Juvfonne. Her inne kan elevane gå heilt inn til botn av fonna, inn til Noregs eldste is, som er over 7000 år gammal. Tunnelen er forma med gangar og ulike rom og det er laga kinosal med 40 sitteplassar. Kunstnaren Peder Istad har vore hovudarkitekt og stått for utforming og lyssetting.
Forskarnettverk om klimaendringar
Klimaparken er på mange måtar laga som ein plattform for fagleg samarbeid, og ikkje minst som ein formidlingskanal ut. Eit forskarnettverk som er bygd opp saman med dei fremste institusjonane innan relevant forsking, sikrar fagleg kompetanse. Det har og ført til fleire forskingsprosjekt med tverrfagleg samarbeid. Klimapark 2469 jobbar som pådrivar, legg til rette for aktivitet, og bidreg med informasjon og data. Det blir arbeida for å etablere eit nasjonalt overvakingsprogram for klimaendringar i Galdhøpiggområdet og for at Klimapark 2469 skal bli overvakingsprogrammet sitt vindauge ut mot publikum.

Krokodilletyven

Litteratur, Trinn: 1-4
Hvem har vel ikke bruk for en krokodille av og til?Pappa: Hvem er det som stjeler krokodiller?
Odd: Kanskje en som trengte en krokodille, sier Odd.
Pappa: Hva i all verden skulle man trenge en krokodille til?
Odd: Skremme folk.(s. 101 i Krokodilletyven av Taran Bjørnstad)Krokodillen «Taggen» er stjålet fra Akvariet i Bergen, og det er blitt nyhetssak. Ingen vet at det er Odd selv som er krokodilletyven – Odd, som er redd for alt mulig og som til og med har kosedyret sitt med seg på skolen, og som stadig får høre at han er teit, pysete og, ja, nettopp, odd.Et faktisk krokodilletyveri fra Akvariet i Bergen er bakteppet for Taran Bjørnstads bok, og forrestillinga Krokodilletyven til Kvadratteatret er fritt basert på denne boka. Forestillinga er morsom, litt trist, litt skummel og selvsagt litt "odd".

Lykkelige barn blir gode borgere

Kulturarv, Trinn: 4-5
Lek er like nødvendig for barna som mat og drikke, får de ikke anledning til å utfolde seg i lek, finner de på alle mulige galskaper for å få utløp for sine krefter.
  • lykkelige barn blir gode borgere.1946. Liv Schjødt.
Lek har ikke alltid bare vært lek. Som nesten alt annet vi omgir oss med, speiler leketøyet samfunnet vi lever i. Lekene står i sammenheng med vår kulturelle og sosiale tradisjon, hvor de er utviklet og fremstilt på bakgrunn av levekår og livsstil. Lek og leker har gjennom tiden fungert både funksjonelt og instrumentelt, pedagogisk og kulturelt.På 1800-tallet og tidligere ble barn ofte sett på som små voksne som måtte gjøre nytte for seg. Gjennom historien ser en at leketøyet ofte har forbilder i den voksne verden, hvor lekene fungerte like mye som treningsredskaper til voksenlivet så vel som lek for lekens skyld. Småjentene ble gjennom å leke med dukker forberedt til omsorgsrollen som ventet dem som voksen, gutter lekte med små fungerende arbeidsredskaper for å klargjøres til arbeidslivet.På 1900-tallet skjedde det en oppblomstring i norsk økonomi og barna trengte ikke lengre å jobbe for å spe på familieinntekten. Det ble nå mer fritid og mer tid til lek. Foreldre fikk etter hvert bedre råd til å kjøpe leketøy, og med fremveksten av leketøysindustrien ble leketøyet tilgjengelig, kjøpekraften større og antall leker per barn økte.Ved dette halvdagsbesøket vil elevene høre om, se og selv prøve ut leker slik de har blitt lekt før. Gjennom å lære om og gjennom leken, skal de diskutere om noen leker var bedre før, hvilke som er bedre nå, og hvilke leketradisjoner det ikke er verdt å ta vare på.  

Make me dance

Scenekunst, Trinn: 8-10
Make Me Dance er en koreografert konsert. Gjennom bevegelse, lyd og tekst forteller tre dansere og én musiker hvorfor de har endt opp nettopp som profesjonelle kunstnere. Make Me Dance er en forestilling som handler om valgene vi tar, og om de små, men samtidig universelle historiene som former oss som mennesker.Make Me Dance er en energisk forestilling som passer for ungdom i alle aldre. I forestillingen er publikum en del av scenerommet og omringet av scenografien. 

Mitt arkiv

Kulturarv, Trinn: 8
Mitt arkiv
Et arkiv er samlinger av dokumenter som myndigheter, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner produserer og mottar som ledd i sin virksomhet. Dette materialet bevares og systematiseres i arkiv, slik at det blir mulig å gå tilbake og finne opplysninger om hva som er blitt gjort tidligere.MEN, hvorfor trenger vi egentlig et arkiv og har det noen relevans for oss i dag, eller for oss i fremtiden?Gjennom å bli presentert for et utvalg arkivmateriale fra Opplandsarkivet vil elevene lære om arkiv på en spennende og inkluderende måte. De vil se at historiske arkiver har en kollektiv minnefunksjonen i samfunnet vårt, og er et fundament for vår kulturarv. De vil se hvorfor arkiv er relevant i dag og i fremtiden, samtidig som de vil se seg selv som en viktig del av historien.Arkivmaterialet elevene blir presentert for tar utgangspunkt i ordinære folk og hendelser. Dette gjør det enklere for elevene å relatere seg selv inn i sammenhengen. Den sier også noe om definisjonsmakt. For hvem bestemmer hva som kommer inn i historiebøkene eller hva som vil være viktig informasjon i fremtiden?Besøket vil også vise elevene at det fremdeles finnes kilder og mengder informasjon en ikke finner digitalt. Og, kanskje viktigst, det viser at elevenes egne liv og drømmer er viktige å bevare for ettertiden. Hva er viktig for folk i fremtiden å vite om nettopp meg. Og hvorfor er det viktig? Elevene får også mulighet til selv å legge igjen en del av sin samtid, ved å arkivere dette i Opplandsarkivet.

PEACETU - street art workshop

Visuell kunst, Trinn: 6
Denne dagen blir elevene kjent med street art – historisk, metodisk og stilistisk.
Elevene får selv lære seg ulike sprayteknikker med sjablong og for frihånd. Sammen med kunstneren vil de utsmykke en vegg på skolen eller i nærområdet som er avtalt på forhånd.Street  art er et verdensomspennende og svært populært kunstuttrykk. Målet med PEACETU Street art workshop er å vekke ungdoms nysgjerrighet og gjøre dem i stand til å kommunisere sin virkelighet gjennom visuelle virkemidler. Sammen med PEACETU garanteres en eksplosjon av tropiske farger.
           

Peer Gynt

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Geir Moen har sammen med manusforfatter David Zane Mairowitz laget en tegneserieversjon av Henrik Ibsens dramatiske dikt «Peer Gynt». Geir Moen vil fortelle om prosessen med å omskape stoffet i bilder og utfordringene det medførte. Her får elevene oppleve klassikeren på en ny og visuell måte!Dette er et møte med tegneserieskaperen Geir Moen og prosessen bak tegneserieversjonen av det verdenskjente stykket. Det er også en spennende gjennomgang av Peer Gynt med illustrasjoner dramatisert i tegneserieform som kan gjøre stoffet mer tilgjengelig for et nytt publikum. Geir Moen vil også snakke om Henrik Ibsens liv, det politiske og kulturelle klima i hans tid, om hvordan det påvirket hans arbeid med Peer Gynt, - og hvordan det dramatiske diktet fortsatt er aktuelt i dag.

PÅVIRKA! - selvstendige valg i influencernes tid

Film, Trinn: VG1-VG3
Filmskaper Emilie Blichfeldt viser sin film «How do you like my hair?», en personlig historie som på humoristisk og varmt vis viser oss at skjønnhet kan være så mye mer - og så annerledes - enn det vi forventer.
Vi tror gjerne at oppfatningen av hvordan vi vil se ut kommer innenfra. Likevel er det slik at de fleste skifter stil til samme tid i takt med mote. Produksjonen tar sikte på å bevisstgjøre målgruppen om den påvirkning vi blir utsatt for gjennom media, og hvordan denne fører til trange - til dels umulige - normer for utseende.
Ved å ta utgangspunkt i sitt eget ønske om å påvirke, vil Blichfeldt vise hvordan vi er under en konstant strøm av påvirkning fra media. Hun argumenter for at dersom man ønsker å nærme seg frie og selvstendige valg, må man bli bevisst denne påvirkningen og forholde seg kritisk til den. Hun vil vise hvordan markedsføring fra utseendeindustri og strømmen av bilder fra underholdningsindustri understøtter hverandre og drar i samme retning. Hun vil særlig ta opp influencernes og instagrammernes rolle.
Emilie Blichfeldt er utdannet ved Den norske filmskolen. «How do you like my hair?» vant kritikerprisen på den norske kortfilmfestivalen i Grimstad i 2014. Filmen vant også prisen «Der grosse Klappe», på DOX! i Duisburg: - en pris for politisk dokumentar for ungdom, kåret av en ungdomsjury.

Rollespillbussen

Scenekunst, Trinn: 5
Velkommen inn i rollespillet!Rollespillbussen er en buss fylt med utstyr og rekvisitter for å skape nye historier, univers og kreative roller.
Gjennom rollespillbussen vil elevene bli tatt med på en reise inn i et fiktivt univers hvor samarbeid, urettferdighet og klimautfordringer står i fokus. Gjennom lek og utfordringer skal elevene få lov til å grunnlegge egne land hvor de selv bestemmer hva som er lov og ikke. Hva skjer når elevene selv skal bygge et land fra bunnen av, kanskje med flere eller færre ressurser enn nabolandet, og med naturkatastrofer som truer den trygge tilværelsen?
Når elevene kommer om morgenen vil de bli introdusert for et fiktivt univers og de vil få hver sine roller som de ganske snart trer inn i, med hjelp fra utøverne. Så starter rollespillet - som varer hele skoledagen. Elevene vil være en del av universet også når de tar pauser og spiser mat.Dagen blir ledet av to profesjonelle skuespillere, Rose Marie Aker og Svend Erichsen. Disse er også svært erfarne i arbeid med barn og unge i skolen, og vil legge til rette for at dette skal bli en trygg og spennende dag for elevene.

Safarium

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Safarium er en interaktiv danseforestilling der elevene inviteres til å være med på utforskning av rom og bevegelse sammen med utøverne. Forestillingen er tilrettelagt for elever med spesielle behov. Forestillingen utspiller seg i et taktilt landskap som danserne og barna deler. Landskapet består av rundt 25 håndlagde puffer i tekstil der alle har ulik fasong, tyngde og størrelse. Safarium beveger seg gradvis fra å være en forestilling over til å bli et verksted. Dette skjer gjennom en transformasjon av rommet til stadig nye landskap. Elevene inviteres med på en safari gjennom disse landskapene, først ved å plassere seg på nye steder i rommet, så ved å bli mer deltagende i situasjonene som oppstår, og som igjen påvirker endringene av rommet.Safarium tar utgangspunkt i opplevelser av verden gjennom kroppslige møter. Med sanselig og taktil utforskning av rommet får elevene oppleve både fysisk kraft og sensibilitet på nært hold. Målet er å utfordre elevene til å få nye erfaringer med kroppen utover det hverdagslige.Forestillingen/verkstedet kan i stor grad tilpasses den enkelte skole. Vi anbefaler derfor dialog mellom skole og utøver i forkant for å kunne tilrettelegge opplegget best mulig. Max antall deltagere på forestillingen er 20, inkludert elever, lærere og assistenter. 

Sakprosaforelesning med gode tips til essayskriving

Litteratur, Trinn: VG3
Hva er egentlig sakprosa?Marta Breen har skrevet sju sakprosabøker og er leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
I dette besøket gir hun først elevene en innføring i sakprosabegrepet og tar for seg viktige forfattere og trender i denne sjangeren (ca 15 min).
Deretter gir hun tips og triks til essayskriving: Hvordan kommer man i gang? Hva kan et essay handle om? Hun viser mange eksempler på gode måter å åpne og avslutte et essay (ca 45 min). 

Sara Ö

Musikk, Trinn: VG1-VG3
Sara Övinge jobber som solist og orkestermusiker og har bred erfaring fra større og mindre ensembler. Hun er kjent for engasjerende formidling og for å fremføre klassisk musikk i nye og uventede settinger. Oslo Fat String Quartet er sammensatt av kontrabassister fra Operaorkesteret og Oslo Filharmonien. Kvartetten spiller på mange strenger og repertoaret spenner fra adapsjoner av klassisk musikk til arrangement av popmusikk.  
Sammen vil de spille et utvalg av sine favorittstykker i nye arrangement. Musikken spenner vidt men alle stykkene vil farges av orkestreringen med fire kontrabasser og fiolin. Vi ønsker å kjøre konserten akustisk i små settinger slik at kontakten mellom musikerne og publikum blir best mulig.

Screening

Visuell kunst, Trinn: 6
“Screening” betyr å undersøke, men også å kaste lys på noe. I dette prosjekt starter mediekunstneren Verena Scholz med å vise et av sine egne verk - en “multimedia- screeninginstallasjon”.
Elevene får se og høre om screeninginstallasjon som en del av samtidskunsten. De får se og prøve hvordan en kan jobbe med lys, skygge og objekter i forhold til et rom, og de får oppleve hvordan de selv blir en del av et interaktivt kunstverk.
Produksjonen består av to deler. Først visning, deretter workshop. I workshopen deles elevene inn i grupper hvor de får innføring i teknikk, fotografering, digitale medier og bruk av projektor. Arbeidet med elevenes egne screeningeksperimentene dokumenters og presenteres avslutningsvis i en fellesvisning.Prosjektet gir utfordringer til å tenke i mange dimensjoner samtidig: lys, skygge, sted, rom, motiv, størrelse, avstand, m.m. Prosjektet stimulerer til å bruke digitale medier og datateknikk som et kreativ verktøy. 

Skamløs

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Sammen med Amina Bile og Sofia Nesrine Srour, har Nancy Herz (23) gitt ut ungdomsboka Skamløs, som tar opp temaer som skam, æreskultur og negativ sosial kontroll. Herz tilbyr to ulike produksjoner basert på boka Skamløs.Til skolene: Se i turnéplanen dersom dere er usikre på hva slags opplegg dere har bestilt. Foredrag (45 min), for enkeltklasser eller hele klassetrinn: Herz snakker om negativ sosial kontroll, og om hva unge selv kan gjøre for fri seg fra den påførte skammen. Hun snakker med elevene om det å ikke passe inn, å finne tilhørighet, og hvordan man kan bruke sitt engasjement for å skape forandring! Herz har en interaktiv innledning og det blir mulighet til å stille spørsmål.Workshop (2 x 45 min), for skoleklasse: Workshopen begynner med en introduksjon av temaet identitet og tilhørighet, før elevene får ulike øvelser om temaet. «Vi lever i et land hvor forskjeller øker, og hvor folk opplever ensomhet og utenforskap. Nyhetsbildet viser at det er de ekstreme stemmene som får plattformer, og som får ta til ordet. Hvilken rolle spiller vi som er unge i dag i måten vi snakker om og med hverandre på, og spiller det egentlig en rolle?» Elevene får i workshopen reflektere rundt hvilke begrensninger og privilegier de har, samt hvordan deres identiteter påvirker måten de samhandler med andre og blir behandlet i samfunnet.

Skolefilmbussen Classic

Film, Trinn: VG1-VG3
En helt ny utgave av Skolefilmbussen, der elevene ut over å lage egne filmer, kan sammenligne og tolke tekster ut fra historisk kontekst og deres egen samtid. De fleste kjenner Skolefilmbussen fra tidligere turneer, men dette skoleåret videreutvikles tilbudet ved at elevene kan velge mellom å spille inn en scene fra litteraturhistorien (scene fra Knut Hamsuns "Sult" eller Amalie Skrams "Forrådt"). Eller lage en egen nyinnspilling av den klassiske kortfilmen ("With hands up"), eller en film med tilsvarende utgangspunkt i et stillbilde. Se vedlagte forslag til scener fra bøkene, og youtubelink til originalfilm (With hands up"). Filmen de lager skal utspille seg i elevenes egen virkelighet, i nåtiden eller en nær fremtid. Verkstedet innledes med en innføring i filmspråket, og avsluttes med premierevisning av filmene som er blitt produsert i løpet av skoledagen.Skolefilmbussen er selve manifesteringen av Filmverkstedet i Opplands metode om læring gjennom praktisk arbeid, i små grupper og med tett oppfølging fra unge og erfarne veiledere. Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen. Det vil også være mulig for elevene å velge de tidligere utviklede filmoppgavene: "Musikkvideo", "Trekantdrama" og "Opplands dårligste unnskyldning". I forbindelse med at det i 2019 er 70 år siden Sigrid Undsets død, og at vernetiden knyttet til hennes verk dermed utløper, jobber vi også med en oppgave der elevene utfordres til å se på tekster fra hennes forfatterskap med HELT nye øyne - "Rekonstruksjon:Undset".

Skolefilmbussen UNG

Film, Trinn: 8
Når Skolefilmbussen kommer på besøk får alle elevene i klassen mulighet til å lage sin egen film. Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av meget dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen.Opplegget med Skolefilmbussen starter på samme tid som skoledagen normalt starter, og alle elevene på trinnet er med samme dag.​Skolen vil i god tid bli kontaktet av utøver for å avtale nærmere, men opplegget krever generelt lite fra skolen.

Skrekkfilmens historie på 60 minutter

Film, Trinn: VG1-VG3
Fra Frankenstein til It. Skrekk og gru har hatt en sentral plass i filmhistorien, og er fortsatt svært sentral i dagens populærkultur. Hva er det som fenger oss? Hvilke filmer har vært spesielt viktige? Og hvordan kan man tolke skrekkfilmens historie i lys av hendelser og begivenheter i verden forøvrig?

Lars Ole Kristiansen fra det anerkjente filmmagasinet Montages, tar elevene med på en fascinerende reise gjennom mer enn 100 års skrekkfilmhistorie, i en produksjon som kombinerer kunnskap og et filmisk uttrykk som vil fascinere, inspirere og gi ny innsikt i en filmsjanger som fortjener mye mer enn et dårlig rykte.

Smiing; en magisk egenskap!

Kulturarv, Trinn: 8
I tidligere tider ble kunsten å smi sett på som en magisk egenskap. Smiing er en tusenårig gammel kunst hvor smeden i stor grad jobber på samme måte i dag som de gjorde da smiing oppstod. Denne dagen møter elevene smeder fra Hjerleid og hver enkelt får selv erfare magien gjennom testing av egne smedegenskaper under kyndig veiledning. For å smi trenger du bare en esse – et slags fat som du varmer opp kull i – en ambolt, som du bruker når du slår på det glødende jernet, en hammer, en tang, kull og jern.Smijernskunsten kan spores tilbake til jernalderen, da jern ble brukt i våpen og redskaper. På 1500-tallet fikk smijernskunsten en oppblomstring, særlig i Spania som hadde kolossale kor-gittere i renessansestil. Etterhvert fikk smijernskunsten en betydelig plass som dekorativ kunstform hvor smijern ble brukt i møbler og dekorative utsmykninger. I Norge er særlig Gerhard Munthe og Gustav Vigeland kjent for sin bruk av smijern.Tradisjonelt håndverk er en del av vår immaterielle kulturarv og dagens smeder bidrar med å videreføre våre gamle håndverkstradisjoner. Myndighetene har slått fast at det er viktig å videreføre gamle håndverksfag både ut fra næringspolitiske og kulturelle begrunnelser.

Snorre Sturlason, en innføring

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Sandefjord historielag skal i løpet av denne timen gi en rask oppsummering av Snorres viktigste verker. Konservator Ragnar Vad Syvertsen vil med sin store kunnskap trekke elevene langt inn i Snorres Heimskringle og Edda, den yngre edda, som ikke må forveksles med den eldre. Han vil gi elevene begreper rundt skaldskaparmål og gå inn på det hypodiegetiske nivået. Ragnar har som regel med seg sin faste partner Olav Geirstadulv, men han har vært litt ustabil i det siste. Derfor er det mulig at Alf Michalsen, et uerfarent, nytt, friskt pust fra foreningen, men desto mer ivrig – blir innkalt som vikar. Dette beklager vi…. 
 
Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite har i en årrekke jobbet sammen med formidling av middelalder og vikinghistorie. De er blant annet knyttet opp mot «Slagene på på Re» og Midgard historiske senter. Med sin entusiasme vil de ta ungdommen med på rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste ved Snorres verker.
Det som er utfordringen er at Alf og Ragnar ikke er helt enige om hvordan dette bør formidles til de unge. Ragnar er av den gamle skolen – Alf vil reformere formidlingen. Det er duket for konflikt! 

Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…                                                En solo med Cherish Menzo av Benjamin KahnHvem er Du? Hvem er de andre? Hvem har definisjonsmakten?Sorry – but I Feel Slightly Disidentified… er en danseperformance som tar tak i ulike stereotypier og eksisterende misoppfatninger. Kooreografien utforsker stereotypiske fremstillinger av kjønn, det eksotiske, det erotiske og det etablerte.Forestillingen problematiserer også begrepet «cultrual appropriation» - som handler om lån eller misbruk av andres kulturelle estetikk. Gjennom verket ønsker kunstneren å dele refleksjoner om verden vi lever i, samt diskutere vår oppfatning og oppførsel ovenfor «de andre». Gjennom forestillingen inviteres elevene til å re-tenke, reagere og la seg provosere over de stereotypiske fremstillingene de blir presentert for.Etter forestillingen kjører kunstnerne en etterprat med elevene. Denne holdes på engelsk. 

Spring du fela

Kulturarv, Trinn: 4-5
Har du hørt om Vetle-Per? Han var yngst i en søskenflokk på åtte, og ble presset av foreldrene til å reise rundt og opptre med hardingfele for å tjene penger til den fattige familien. De ga ham sprit og rusmidler for at han skulle holde ut hardkjøret, og den stakkars gutten døde bare femten år gammel.
Kulturarv er mer enn bygg. Sang, dans, ritualer og ferdigheter er også kulturarv – immateriell kulturarv. For mange er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil.I Spring du fela slår Mari Skeie Ljones og Camilla Granlien et slag for levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap. Denne forestillingen er et godt eksempel på arbeid med vern og videreføring av den immaterielle kulturarven – men også en fornyelse av den.Gjennom forestillingen formidles moderne lyrikk, akustisk folkemusikk og gamle historier. Mari har lett fram fortellinger om folkemusikere og gitt dem til forfatterne Anna Kleiva, Ruth Lillegraven, Gaute M. Sortland, Torbjørn Ljones og Sigrid B. Sørumgård. De har skrevet ny poesi inspirert av historiene, og Mari og Camilla har laget musikk til. Dette er blitt til dramatiske, triste og gripende låter: folkemusikkpoesi.Vetle-Per er en av menneskeskjebnene elevene møter gjennom Spring du fela, en produksjon der det er tid til å gå inn i tekstene og historiene.

Star Wårs (med Å)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Når vi leker, er det ikke alltid like enkelt – eller viktig – å holde seg til den originale historien. Og noen ganger kan det bli like bra, eller til og med bedre, om vi blander historiene litt!For hvordan var det nå igjen; minner ikke Star Wars veldig om våre egne, mer tradisjonelle eventyr, med riddere, prinsesser, og skumle slemminger som må overvinnes?På 40 minutter serverer skuespillerne – godt hjulpet av barna selv - en forestilling full av latter og gisp – og masse musikk - som passer like godt for alle, enten de elsker historien Star Wars, eller aldri har hørt den før.

Store for små: Norgeslitteraturens store klassikere

Litteratur, Trinn: 7
Store for små – norske klassikere, er en fortellerforestilling med tre norske, litterære klassikere tilrettelagt for barn og unge. Du krøller deg sammen i godstolen, dras inn i fortellingen og glemmer tid og sted! Veien til gode leseopplevelser kan være tung, og da er det fint med et vennlig, lite dytt. Her er tre klassiske bokverk gjort om til muntlig fortelling som trollbinder elevene.Fortellerne Sara Birgitte Øfsti, Tjodun Felland og Kristine Haugland tar med seg elevene inn i bøkenes magiske univers. Der møter de Kransen (Sigrid Undset), Peer Gynt (Henrik Ibsen) og Victoria (Knut Hamsun). Det handler om kjærlighet og utenforskap. Om skam og identitet.Fortellerne kommer til skolen med hver sin lampe, en sekk med puter og pledd. De ominnreder og gjør klart til tre ulike forestillinger, som gjennomføres parallelt.I samarbeid med lærerne finner vi tre hyggelige steder på skolen, som egner seg til fortellerstund. Det kan være alt fra bak scenen i gymsalen til et vanlig klasserom. Konseptet er fleksibelt og vi skreddersyr i møte med skolens rammer og behov.Elevene, som på forhånd er fordelt på tre grupper, samles til felles oppstart og loddtrekning. Hvilke gruppe som skal få høre hvilke fortelling? Alle ”vinner” en fortelling og gruppene følger hver sin forteller. I etterkant er elevene breddfulle av inntrykk og trang til å dele, og fortellingene lever videre.

Så hyggelig! i 360 grader - et virtuelt forfatterbesøk

Litteratur, Trinn: 7
Så hyggelig! i 360 grader er et forfatterbesøk som tar i bruk VR-teknologi. I det elevene tar på seg VR-brillene i klasserommet befinner de seg plutselig midt inni et kapittel fra oppvekstromanen Så Hyggelig!  
Med VR-teknologi, opplesing fra boken og klassediskusjoner vil dette forfatterbesøket aktivisere elevene på en helt ny måte. Målet med dette virtuelle forfatterbesøket er å gi elevene i klasserommet en helt ny bokopplevelse. Produksjonen er utviklet av Christian Lyder Marstrander i samarbeid med filmskaper Kjetil Palmquist. 
Om ungdomsromanen Så Hyggelig! 
Boka handler om Lorentz på 15 år som vokser opp på beste vestkant i Oslo. Her stilles det mange krav og forventninger. Krav fra læreren om å være best, fra vennene om å være kulest og fra familien om å være snill, hyggelig og morsom. Etterhvert kjenner Lorentz at han tar valg i livet bare utfra hva alle andre rundt seg mener han skal gjøre. Men hva er igjen av Lorentz da? Så Hyggelig! er en oppvekstroman som handler om å finne seg selv i mylderet av alle andres meninger. 

Tobias og dagen det smalt

Scenekunst, Trinn: 1-4
Tobias har slått neseblod på Gøran – skolens skumleste gutt. «Ingen jenter får være med!» sa Gøran, men han vet jo ikke at Tobias ikke er Cecilie selv om han ser sånn ut. Ikke engang mamma og pappa vet at Tobias ikke er Cecilie. Bestevennen Pauline og den usynlige dinosaureksperten Konrad er de eneste som vet, og de prøver å hjelpe. Likevel føles det like ille som da meteoren kolliderte inn i jorden og dinosaurene døde. Hvordan skal Tobias forklare for alle sammen hvem han egentlig er? Kanskje er det nettopp en meteor som må til før ting kan bli bra igjen.
 
TOBIAS OG DAGEN DET SMALT er en forestilling om å være født i feil kropp for 1. -  4.klasse skrevet av dramatiker og danser Jenny Svensson. Forestillingen tar utgangspunkt i intervjuer gjort av transpersoner om deres barndom og intervjuer av barn i 6 til 10-årsalderen om annerledeshet og kjønnsidentitet. Gjennom en miks av fantasi og virkelighet utvikler forestillingen kunnskap og innsikt som hjelper oss å forstå hvorfor vi alle ikke er like.

Var alt så mye bedre før?

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Norsk kunst-, kultur- og litteraturhistorie henger tett sammen. I løpet av 1800-tallet blir det Norge vi kjenner i dag, til. Ved siden av å lese om denne historien kan en vandring i hus og bilde øke forståelsen og innsikten i en svært spennende periode i norsk kultur- og samfunnsliv. For hvordan var det egentlig i «gamledager»? Var det som de sier, at alt var så mye bedre før? 
I løpet av 2,5 timer får elevene se de originale verkene fra nasjonalromantikken og realismen i Lillehammer Kunstmuseum og bli med på en vandring med levendegjøring på Maihaugen, der de også blir utfordret til å lage 2019-versjonen av et kjent verk fra perioden i historisk riktig miljøer.Dette tilbudet passer godt for skoleklasser med litt reisevei, som ønsker å få mest mulig ut av en dag på Lillehammer.  

Viking på Mjøsa

Kulturarv, Trinn: 6
Hvordan levde de i vikingetida, var det forskjell på folk, hva spiste de, hvorfor gikk damene med store nøkler i beltet sitt, og hvordan er det egentlig å ro et ekte vikingskip?Denne dagen besøker elevene Mjøsmuseet og får prøve hvordan det er å leve i en annen tid. De møter både høvding, trell, smed, kriger og husfrue - og de får både smake, lukte og føle vikingtida på kroppen.Gjennom isenesetting og medvirkning settes elevene inn i ulike liv og hverdagssituasjoner slik en tenker de var under vikingtiden hvor de deles inn i rullerende grupper med ulike poster. De får se det ekte vikingsverdet til den farlige totningen og banditten Håke berserk, de får ro vikingbåt, skyte med pil og bue, spise som vikinger og se en vikingsmed i aksjon.  Alle elevene får vikingmat denne dagen, men elevene bes også om å ta med egen matpakke. Størsteparten av dagen tilbringes ute og det er viktig at elevene er kledd etter værforholdene.

Æsj!

Litteratur, Trinn: 1-2
Forfatteren Reidar Kjelsen beskriver selv produksjonen:
En bok kan handle om hva som helst. Forfattere har nemlig lov til å lyve! Forestillingen ”Æsj!” handler om å gi fantasien fri flyt og å skape interesse for bøker. Dette er standup for de aller minste. ”Æsj!”, ”Ku uten hode”, ”Tissemus”, ”Rumpetroll” og ”Bertil Bestemmer selv!” er bøker for dem som skal stave seg gjennom sine første setninger. Veldig enkle bøker, med vekt på humor. Med utgangspunkt i disse forsøker jeg å skape bevissthet rundt det at mennesker spiser dyr. Vi fabulerer over hvorfor de voksne bestemmer og om god folkeskikk er en bra ting. Jeg er åpen for innspill fra elevene og det er ikke uvanlig at det skjer helt nye og uventede ting når barnehoder møter hodet til en gal forfatter. NB! Det er ønskelig at alle elevene sitter på hver sin stol, ikke på benker, i trappeamfi eller på gulvet.​​​​​​​​​​​​​​
Uttrykksform
Målgruppe
Tidspunkt
Åpne filter