Lillehammer

Lillehammer

Postadresse: Serviceboks, 2626 Lillehammer

Besøksadresse: Sigrid Undsets plass/Storgata, 2626

Telefon: 61050882

Kontaktperson: Anne Mette Mauseth, 91697430, anne.mette.mauseth@lillehammer.kommune.no, Didi Sunde, 90969109, didi.sunde@lillehammer.kommune.no (Kontaktperson fra 1.8.16 info til Didi og Guro ut september.)

Antall produksjoner: 31

  • Alle
  • Grunnskole
  • VGS

AKT

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Akt er i billedkunsten betegnelsen på en fremstilling i tegning, grafikk, maleri, skulptur eller fotografi av et nakent menneske. Akt er i dag en del av utdanningen i tegning og maling på alle kunstskoler og det er en av de mest konkrete måtene på å øve på observasjon og på å tegne. Det er en øvelse i å se form, bevegelse, anatomi, proporsjoner, perspektiv, forkortelse i kroppen og hvordan lys og skygge bygger opp former. Mange av kunsthistoriens mest kjente verk er aktfremstillinger og kroppen har vært et sentralt motiv gjennom hele kunsthistorien og er det fortsatt i dag.Gjennom å tegne fra det levende vil elevene gjennom denne workshopen observere, oppleve og delta i en av de mest grunnleggende kreative prosesser igjennom tidene. Å tegne er en hjerne-hånd reaksjon hvor kroppen tolker det en ser inn i linjer og streker. Gjennom å tegne kroki – som er raske skisser, vil elevene trene opp sine tolkings, forenklings og abstraheringsevner. Elevene vil også få en gjennomgang av kroppen og varierende kroppsidealer illustrert gjennom kunsthistorien.

AWESOMNIA

Musikk, Trinn: 8-VG3
- Jeg har alltid stått opp for meg og mine. Jeg har aldri holdt kjeft om mine meninger.Det sier Maria "LOTUS" Karlsen, frontkvinne i hiphop-gruppa Awesomnia. Frontkvinne, sier du? I ei hiphop-gruppe? Jepp! Det er ikke mange av dem, men LOTUS er definitivt én.- Aldri vær stille. Vær så snill, bruk stemmen din, ikke vær redd! sier hun, og det kan du høre i musikken hennes også. Dette er hiphop med mening.  Med seg i Awesomnia har hun beatboxer Bjartur "BEATUR" Gudjonsson fra Island og Nick "SNATCH" Hatch fra Australia på trommer. Sammen skaper Awesomnia aggressiv og selvsikker hiphop med klare innslag av både g-funk og dancehall.

Du er Awesome, de er Awesome, og sammen er vi Awesomnia!

- Det ble en fantastisk konsert, publikumet var helt med. Det er en ting å ha et budskap, men å formidle det på en sånn dyktig måte er et annet! Det var topp!! 
- Frøya Kulturskole

Brevet

Kulturarv, Trinn: 5
Denne dagen er det duket for mystikk ved friluftsmuseet på Maihaugen/postmuseet og elevene er med på å løse gåter mens de reiser gjennom flere tidsepoker. Reisen går gjennom Maihaugens byavdeling og boligfelt. I boligfeltet ligger eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet, og elevene får følge utviklingen i boligstandard og familieliv. Her får elevene et godt inntrykk av hvordan vi levde for både 20, 30, 40 og 50 år siden. Et av dagens mysterier begynner med at elevene møter postbudet som skal ut på runden sin. På postrunden dukker det opp et antall mystiske brev som postbudet tar med seg for å undersøke saken senere, når postrunden er ferdig.  Postbudet og elevene beveger seg gjennom historien og møter personer fra 1920-tallet til i dag. Til slutt blir mysteriet med de underlige brevene som har dukket opp på postrunden løst. Postbudet og elevene samarbeider om å løse gåten. Elevene vil også løse et håndverksplott ved å gå innom de ulike håndverksmiljøene i byen.

Brødrene Masai: Sammen igjen (Jomo og Mayombe Masai Guimaraes Da Silveira)

Scenekunst, Trinn: 8-VG3
Lillebror Mayombe fikk som 8-åring lov til å følge storebror og danselærer Jomo på jobb, og fikk lære alle koreografiene hans. Deretter har brødrene vært adskilt, på hver sin side av verden, i en årrekke. Men nå møtes de endelig igjen - som dansere på scenen.
Jomo har reist verden rundt, vært dansepedagog ved Det kongelige Teaters Ballettskole i Danmark, og jobber nå med dans i Norge. Mayombe har blitt kåret til "sambakongen" av karnevalkomiteen i Rio de Janeiro, Brasil, og har brukt livet til å utforske brasiliansk kultur og dans.
Elevene får først møte brødrene i en workshop, der de får eksperimentere med ulike danse- og perkusjonsøvelser, og lage elementer som senere brukes i forestillingen. Workshopen går over i en forestilling der elevene, i samspill med de to dansende brødrene Jomo og Mayombe, tar del i et stort, livlig karneval.

D for tiger

Litteratur, Trinn: 1
Det er ikke lett å gjøre leksene, i alle fall ikke når bokstavene klumper seg sammen og ikke vil fortelle hva de betyr: «De hvisker til hverandre og sier ting jeg ikke forstår. Det er ikke noe fint gjort». Bokstavene hører ikke etter, og jenta blir så sliten. Men hun leker også med ordene, finner på rimord og tuller med språket: «Det lukter eple – pele – lepe – lapp / to små fluer og en knapp»
Lene Ask er en både prisbelønnet og kritikerrost forfatter og illustratør, og i dette besøket vil Lene først lese og vise bilder fra "D for Tiger". Deretter får elevene mulighet til å være med på å leke med bokstavene smamen med Lene. Videre lager de en historie sammen, som elevene til slutt får gjøre sine egne illustrasjoner og tegninger basert på. En kombinasjon av bokstavlek og historiefortelling.

Praktisk informasjon:
Lene innleder med en fortellerstund der hun viser og forteller fra boka. Behov: Lerret/smartboard/prosjektor?
Etter fortellerstunden blir det et lite verksted der elevene... Til det trengs det....



Ein nordmann likar ikkje å vera våpenlaus

Litteratur, Trinn: 8-VG3
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus er eit program for ungdomskule og vidaregåande trinn der lyrikk blir utforska gjennom musikalsk ordtevling, kalla rapbattling.
Utøvararne Per Hoff Mydske og Andre Jarnvig Jensen byrjar med å fortelje elevane om skalden i Ulvik, Olav H. Hauge, og hans tvil på seg sjølv og på eiga dikting. Vidare går ferda til andre diktarar som òg har bala med tvil, men som likeins med Hauge har kome ut på den andre sida med eit sterkt og sjølvstendig uttrykk.
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus munnar ut i ei frisk ordtevling mellom rapparane Per og Andre, ein såkalla rapbattle. I ein rapbattle er det eigne reglar som gjeld, ja, ein kan samanlikne det litt som å gå inn i ein boksering. I ringen stiller dei to seg lageleg til for hogg, og må tole mange verbale slag. Men dei får òg sjansen til å slå ifrå seg, og å hevde seg sjølve.
Ein Nordmann likar ikkje å vere våpenlaus dukkar inn i mangfaldet av kva lyrikk kan vere, og gjer han tilgjengeleg for målgruppa. Framsyninga viser elevane at kvar og ein kan finne noko frå sitt eige liv å skrive om, viss ein vågar å vere seg sjølv og skrive om det som står ein nærast.
Elevane får sjå korleis ein i rap og dikt kan blande fri improvisasjon med førebudd materiale, og korleis ein kan nytte rim, rytme og timing for å bygge opp ein tekst.
Ved å presentere lyrikk røffare og nærare røynda enn det elevane kanskje er vane med, vil framsyninga bidra til å fjerne eventuelle fordommar mot sjangeren. Vi ønsker å få dei til å tenke nytt om kva poesi og lyrikk kan vere, og gi dei lyst til å skrive sjølve.
Tilbakemeldingar frå skular som har hatt besøk av Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus fortel om elevar som kastar seg over penn og papir for å skrive tekstar som dei seinare battlar over i skulegarden.

En hyllest til sauen - AVLYST

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
I dette foredraget forteller forfatter og biolog Anna Blix om hvordan sauen kom til Norge og om rollen den har hatt i det norske samfunnet fra vikingetida, gjennom det store hamskiftet og til i dag. Sauen gir oss ikke bare kjøtt og ull, den gir oss også naturmangfold, kulturlandskap, selvforsyning og matsikkerhet og den er kulturhistorien vår. Men er den en del av fremtidens Norge?
Vi står nemlig foran en framtid der hytta på fjellet ikke har utsikt lenger, fordi bjørkekrattet har vokst seg opp til takmønet. Et Norge der sauefjøsene like gjerne kan ligge i Polen, fordi dyrene ikke går ute, og fôret uansett importeres. Et Norge der det ikke lenger går an å få tak i strikkegarn av norsk ull og der det badsturøkte lammelåret kommer fra Namibia, ikke Namsdalen. Et Norge der sauekjøttet er så billig at vi ikke gir det til gjestene på julaften – men til hundene.Vi står nå foran et veiskille. Hvordan gikk sauen fra å være en hjørnestein i bygde-Norge, til å bli del av et stadig mer marginalisert landbruk?  Og hvordan bør framtidas sauedrift i Norge være? Kan en anderledes sauedrift være redninga i en framtid med klimaendringer og befolkningsvekst?En hyllest til sauen er en lettlest og engasjerende bok av forfatter og biolog Anna Blix som kom ut i februar 2018.
Om boka:"Denne boka er for deg som er interessert i landbruk, men kanskje ikke vet hva en fôrenhet er. For deg som er opptatt av bærekraft, for deg som strikker, for deg som spiser mat. Og for deg som liker ulv – eller hater den."I En hyllest til sauen forteller biolog Anna Blix den norske sauens fascinerende historie. Gjennom 5000 år har den vært en hjørnestein i bygde-Norge. I dag er den del av et marginalisert norsk jordbruk. Hva har vi mistet på veien? spør Blix. Og ikke minst: Kan dette lille dyret bli redningen vår i en framtid med klimaendringer og befolkningsvekst?

Samtalen og foredraget er relevant for biologi og økologi i naturen, klima, politiske prosesser, eller det kan rett og slett bare være et engasjerende foredrag om et spennende tema som gjelder oss alle: den norske sauen.I god tid før besøket, vil skolene som bestiller tilbudet få boka "En hyllest til sauen" tilsendt.

Engel i snøen

Litteratur, Trinn: 7
Anders Totland er ein ungdomsforfattar som i fleire av bøkene sine tek opp alvorlege tema som sjukdom, død og overgrep. Når Anders kjem på besøk vil han fyrst lese boka Engel i snøen frå start til slutt, kombinert med at han spel eigenkomponert musikk på piano til. I denne delen av besøket får elevane kopla heilt ut og kan berre lytte i 40 min, noko som kan vera ei kjærkommen pause i ein elles travel kvardag.
Deretter vil han prate om korleis han jobbar med tunge tema, utan å sjølv ha opplevd det han skriv om, og om korleis ein kan byggja opp ei historie sjølv. Økta er ei god blanding mellom alvor og humor.  

Et møte med kunst

Visuell kunst, Trinn: 6
Hva er kunst, hva er et kunstmuseum og hvorfor drikker noen champagnebrus når de ser på kunst? Kanskje er dette noen av spørsmålene elevene får svar på når de besøker Lillehammer Kunstmuseum.Under besøket vil elevene oppleve og se utallige eksempler på ulike former for kunst, som gir mange innfallsvinkler til kunstopplevelser. I løpet av dagen står elevenes egne tolkninger sentralt, hvor de både besøker utstillingen og utfolder seg praktisk i museets eget verksted.Kunstbesøket dette året tar utgangspunkt i samtidskunstner Marianne Hurums maleriutstilling. Marianne bruker ofte intense farger som møtes og blandes i utflytende mønstre. Fargene er ofte påført lag på lag, slik at de første fargestrøkene kommer til syne gjennom de ytterste lagene. Andre ganger er fargene helt gjennomsiktige. Ut av de abstrakte mønstrene dukker det opp gjenkjennelige former som en krabbe eller en blomst.I verkstedet vil de intense fargene i Hurums kunstverk bli et godt utgangspunkt for undring og inspirasjon til lek med farger. Hva skjer i møtet med ulike synsinntrykk og hvorfor leter vi etter gjenkjennelige former i bildene vi ser? I utstillingen finner vi mange eksempler på fargenes virkning; hvordan opplever vi farger og hva gjøre de med oss?Som en forberedelse til malerverkstedet vil elevene få en praktisk innføring i deler av Goethes fargelære. Deretter vil elevene arbeide i store formater der effekten av fargebruk vil være sentral. Til slutt skal de leke seg frem til titler på egne kunstverk.Velkommen til et møte med kunst!

F-ordet - Marta Breen

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Hvorfor trenger vi feminisme i 2018 og 2019?
Forfatter og spaltist Marta Breen har skrevet flere bøker om kjønnsroller, feminisme og kvinner i norsk samfunnsliv. I sitt foredrag snakker hun om behovet for feminisme i dag. Med humor og bilder viser hun fram en rekke eksempler på hvordan medier og populærkultur ofte framstiller kvinner og menn på stereotypt vis, og hun kommer inn på hvordan du selv kan yte motstand mot det kommersielle presset.
Foredraget er delvis basert på boka ”F-ordet. 155 grunner til å være feminist”, som ble tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom i 2015, samt den nye boka "Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap".

Filmhistorien på 60 minutter

Film, Trinn: VG1-VG3
Inspirert av Martin Scorseses "A personal journey through  American movies", Frank Aarebrots "200 års mediehistorie på 20 minutter" og Raske Menns "Verdenshistorien på 5 minutter", presenterer Filmmagasinet Montages "Filmhistorien på 60 minutter".
Det anerkjente filmmagasinet Montages tar elevene med på en fascinerende reise gjennom mer enn 100 års filmhistorie, i en produksjon som kombinerer kunnskap og et filmisk uttrykk som vil fascinere, inspirere og gi innsikt i filmes utvikling, fra tidlige filmskapere som D.W. Griffith og F.W. Murnau, via Charlie Chaplin og Orson Welles, til vår tids Steven Spielberg, Quentin Tarantino og Alejandro G. Iñárritu.

Goodbye Kitty (Rebekka / Huy)

Scenekunst, Trinn: 5-7
Til barna:
Teaterforestilling, konsert og fest samtidig!Du er invitert til avskjedsfest! Eller er det velkomstfest? Når du sier farvel til noe, sier du samtidig velkommen til noe annet. Velkommen til å se verden litt på nytt.Hvem vil du være om du kan velge helt selv? Kan du vri og vende på verden sånn som du kjenner den, og dytte på rammene som forteller deg hvordan du «må» være?Barn og ungdom har fortalt om hvem de vil være og hvem de vil bli, om forbilder og Hello Kitty, om rosa og blått, om hva som er normalt og unormalt. Det har blitt til forestillingen Goodbye Kitty.Goodbye! - til normal og unormal, til alt vi må, skal og burde være. Hello til den nye fremtiden! Bli med på å feire at du kan være akkurat som du vil!         
Til de voksne:Velkommen til Goodbye Kitty! Vi gleder oss til å invitere dere og barna til fest! Med denne forestillingen ønsker vi å gå til kamp mot rosahelvete og superhelttyranniet som regjerer i barnekulturen. Vi vil si farvel til normal og unormal, til alt vi må være, skal være og burde være, og feire alle mulighetene som finnes. Vi ønsker dere velkommen inn i et rom hvor vi utforsker hvem vi kan være og hvem vi vil bli. Hurra for kjønnsmangfoldet, kjønnseuforien og kjønnskreativiteten! «Jeg skulle ønske mamma kunne bli med å se denne forestillingen slik at hun skjønte litt mer.» Gutt 11 årRetten til en egen identitet og til å være seg selv er et viktig område i barnekonvensjonen. Du har rett til å være den du er.
I prosessen bak forestillingen har kompaniet snakket med gutter som liker å leke med barbie, jenter som synes det er teit at guttene får gjøre «alt som er gøy» mens «jenteting bare er det som er kjedelig». Vi har snakket med jenter og gutter som føler seg guttete, gutter og jenter som føler seg jentete og gutter og jenter som ikke vil være noen av delene eller kanskje begge deler samtidig.Kravene om å passe inn styrer oss i stor grad fra tidlig alder. Den graden av frihet vi gir andre, påvirker den friheten vi selv har til å velge vårt eget liv. Og motsatt vil alle grensene vi setter, også begrense oss og vår utvikling og erfaring av det å være menneske.
Hvordan vi kan gi hverandre lov til å være den vi mener at vi er i våre egne liv? Hvordan gir vi hverandre mot til å leve og drømme og utforske?
Heller enn å gi tydelige svar, vil vi at forestillingen skal åpne opp for å se forbi alle konvensjonene som finnes, og gjøre maktstrukturene som styrer oss mer gjennomsiktige.
Velkommen og Goodbye!

Hallo kunstverk - gi meg svar!

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Har du tenkt på at kunst kan fortelle deg mye om norsk kulturhistorie og litteraturhistorie? Kunstverket kan gi deg svaret på spørsmålene du lurte på. Svaret ligger ofte rett foran øynene dine!
Norsk kunsthistorie, kulturhistorie og litteraturhistorie henger tett sammen. Ved å se på kunst og ”plukke fra hverandre” det du ser i kunstverket, kan lære mye litteraturhistorie og norsk kulturhistorie på en enkel og spennende måte.
I Lillehammer Kunstmuseum finnes kunstverk fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag. Museet har sentrale kunstverk fra nasjonalromantikk, realisme, naturalisme, nyromantikk, modernisme osv. Høydepunkter fra epokene henger, med få unntak, alltid oppe i Lillehammer Kunstmuseum.

Hen

Film, Trinn: VG1-VG3
En coming-of age kortfilm som skildrer 18 år gamle Lucas utfordringer i hverdagen. Både i sosiale settinger, og i møte med offentlig helsekontor. Hen definerer seg som ikke-binær, altså hverken mann eller kvinne."HEN" er 20 år gamle Peter Theisen Amlies avgangsfilm fra filmproduksjonsstudiet ved Noroff fagskole. Etter filmen snakker Peter hvordan det var å lage filmen, og ikke minst samtaler med Marion Arntzen om hvordan det er å hverken føle seg som jente eller gutt.Marion Arntzen er kjent for sitt arbeide rettet mot lavterskeltilbud for transpersoner og transkjønnede ved Stensveen Ressursenter på Kapp på Toten. Hun har også skrevet bøkene "Mann er da kvinne" og "De usynlige kjønn".Regissør Peter Theisen Amlie er oppvokst på Bøverbru, har vært fast deltager på Filmbussen og andre aktiviteter i regi av Filmverkstedet i Oppland, og gikk på medier og kommunikasjon ved Gjøvik videregående skole.

Historier fra skogen - en kunstopplevelse, samtale og verksted

Visuell kunst, Trinn: 6
“Jeg leste et sted at fantasien er en sterkere kraft i oss en viljen. Du kan ikke ville noe uten å ha forestillinger om hva det vil innebære å gjøre det.” Sier kunstner og formidler Tone Myskja.
Denne dagen besøker elvene Oppland kunstsenter hvor de møter kunstneren Tone Myskja som viser utstillingen Historier fra skogen på samme sted. I løpet av besøket vil elevene både se kunst, snakke om kunst, og selv lage kunst på verksted.
Elevene starter i utstillingen. Her skal de se, lytte og oppleve, og deretter snakke sammen. Dialogen vil være en samtale og bevisstgjøring om hva og hvem som inspirerer oss. Hvor kommer ideene fra? Når liker du deg selv eller hva trives du med å gjøre? Hva er det man ser? Hva er det man husker?
Temaet for verkstedet vil være skogen i vår fantasi. Elevene deles inn i grupper og vil jobbe på et stort felles ark med collage teknikk. Som inspirasjon vil de ta utgangspunkt i utstillingen og kunstners måte å jobbe med video på hvor helheten er satt sammen av mange deler.
Collage er en sammensatt visuell historie. Den er et helhetlig, flatt bilde som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning. Collage er en kunstnerisk sammenstilling av løse elementer, for eksempel også det å sammenføre ulike bilder, biter av ting man har samlet på, kart, mindre tekster, eller avisutklipp til en sammenhengende enhet.
“En ide kan komme når en minst venter det. Jeg tror vi alle har masse bilder og ideer lagra inne i oss og at vi ofte lager sperrer for oss selv med å tenke riktig og galt. Jeg er opptatt av at kunstopplevelsen og dette verkstedet skal åpne opp for fantasien og ikke tenke riktig og galt. Hver elev vil oppleve utstillingen forskjellig. Jeg opplever ofte, i samtaler, at mennesker plukker opp forskjellige fragmenter av samme samtale og gjenforteller forskjellige historier fra samme samtale. Hvem man er og hva man er opptatt av gjenspeiles i dette. Det samme vil gjelde i forhold til en kunstopplevelse” sier Myskja.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Poeten og forfatteren Fredrik Høyer ble for en del år siden utfordret av sin daværende arbeidsgiver til å løpe Oslo Maraton. Men, hva er egentlig løping? Er det en flukt, streben, en kamp eller avkobling? Vi blir kontinuerlig utfordret til å være mer målrettet og å ikke gi opp. Det er ikke alltid like lett å tenke positivt når veggen kommer deg susende i møte, like fort som du beveger deg fremover. Kanskje er ikke løping noe godt bilde på livet likevel. Kanskje er løping bare løping.
I en forestilling inspirert av Murakamis bok med samme tittel, raser Høyer mot målet for å se hva som er gevinsten til slutt. I samarbeid med regissør Nils Petter Mørland har han utviklet en forestilling hvor slampoesi, muntlig fortelling og Det Andre Teatrets publikumsnære og løsslupne teatertuttrykk møtes.

Jakob - vegen heim er lang

Kulturarv, Trinn: 8-VG3
Vi møter Jakob som lurte bror sin, rømde landet, levde i eksil i fleire tiår, og som fyrst i vaksen alder klarte å koma seg heim att. Forteljinga er eldgamal, men gjenkjennbar. Korleis er det å leve med ei løgn? Korleis er det å leve langt frå alle ein er glad i? Korleis er det å endeleg få koma heim, etter eit liv på flukt? 
I eit enkelt og bilderikt språl gjev forteljar Helga Samset liv til Jakob si dramatiske reise. Med seg har ho musiker Jonas Kilmork Vemøy, som fargelegg historia med trompet.
Forestillinga vert primært spelt i kyrkjer, moskeer eller synagoger rundt om i fylket.

Kjærlighet, skam, intriger, livet og døden

Musikk, Trinn: VG1-VG3
I samarbeid med Den Norske Opera vil Den Kulturelle Skolesekken i Oppland tilby Opera og Ballett på timeplanen til elever i videregående skole. Transport og billetter blir dekket av DKS. Klassene som deltar får et besøk fra Operaen på forhånd, og omvisning i Operaen før forestilling. Det er to forskjellige oppsetninger som vises, Manon og Rosenkavaleren. ManonVelger du kjærligheten eller et liv i velstand? Det er det valget Manon står overfor i denne baletten. Manon gjør ikke det vi forventer oss av en klassisk heltinne. Hun velger et liv i luksus fromfor kjærligheten. Senere snur hun og det får dramatiske konsekvenser.Da Sir Kenneth MacMillan lagde sin versjon i 1974, ble den møtt av et kritisk anmelderkorps: For hadde ikke heltinnen en umoralsk natur, og hva var det egentlig som drev henne?MacMillan mente svaret lå i fattigdommen: «Manon er ikke like redd for å være fattig som hun skammer seg over å være fattig», sa han, som selv kom fra fattige kår og ble sin tids kanskje mest toneangivende koreograf. Men publikum og etterhvert også kritikerne elsket Manon, og den har i dag fast plass på repertoaret til ballettkompanier verden over.Link til Manon https://operaen.no/forestillinger/manon-macmillan-ballett/Skolebesøk/forberedelse ManonSom en del av opplegget vil de som skal se Manon få besøk av tidligere Nasjonalbalettdanser og balettskolepdagog Lene Skalleberg. Hun vil holde ett to timers opplegg for elevene delt opp i grupper på ca 30 elever.Opplegget vil bestå av en kort introduskjon, en enkel oppvarming og til slutt lærer elevene litt om bevegelsene i Manon. Opplegget gjennomføres best i en gymsal eller dansesal hvor det er plass til 30 elever. Lene Skalleberg  er også avhenging av å kunne vise noen bilder fra Powerpoint og å kunne spille av litt musikk.Elevene bør være kledd i/ha med seg klær som er gode å bevege seg i til opplegget. (Trenger ikke å være gymtøy.)
RosenkavalerenOperaen Rosenkavaleren leker seg med latterlige forviklinger, intriger, sosiale klasser, kjønnsspill og erotikk til forførende valser og menuetter. Oppsetningen er også et spill om oppriktighet og ekte følelser, med dypere psykologiske lag under drømmene og treklangene.Rosenkavaleren begynner med at teppet går opp til etterdønningene av en het elskovsnatt, der feltmarsjalinnen, fyrstinne Werdenberg, tar farvel med sin unge elsker Octavian. Baron von Ochs spør henne om hun kjenner en adelsmann som kan overbringe en sølvrose til hans tiltenkte, den unge Sophie, og slik innlede frieriet. Fyrstinnen foreslår Octavian. Men da han møter Sophie, blir de så forelsket i hverandre at ingenting i verden kan stoppe dem. Tilbake står den modne kvinnen og innser at hun må gi slipp – på elskeren, drømmen og den deilige ungdommeligheten.Link til Rosenkavaleren https://operaen.no/forestillinger/rosenkavaleren-opera/

Kjøkkenet (Jo Strømgren kompani)

Scenekunst, Trinn: 1-4
I utkanten av en by ligger et forlatt og falleferdig hus. En dag kommer det to mennesker til huset, fra hver sin kant. De står på hver sin side av huset og tenker "Her kan jeg bo!?"Den ene er en gammel sjømann, som omsider har gått i land. Den andre er en foreldreløs liten jente som har rømt fra barnehjemmet. Sjømannen halter gjennom inngangsdøren. Jenta klatrer inn gjennom et vindu. De møtes på kjøkkenet. Ingen av dem vet hva de skal si, men begge tenker "jeg kom først!".
Slik starter historien om hvordan disse to blir enige om å bo sammen. Det viser seg å bli litt vanskelig. Begge vil gjøre tingene på sin måte og ingen har særlig erfaring med verken hus eller kjøkken. Dessuten er de noen stabeiser, begge to!

Klimapark 2469

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Klimapark 2469 - kulturarv og historie
Breane i verda trekkar seg tilbake og smeltar, det veit vi. At ein kan skylde menneske for ei rekke klimaendringar veit vi også. Kulturarv er arven etter menneska sitt levesett og virke – og ein kan slik seie at menneskeskapte klimaendringar er ein kulturarv med bismak. Eit besøk til Klimapark 2469 famnar slik fleire aspektar av vår kulturarv og historie. Her vil  elevane lære klimahistorie, jakt og fangsthistorie, arkeologi, geologi og biologi i høgfjellet. Dei vil sjå samanhengen mellom natur og kultur og slik forstå tidlige busetjingsmønster. Kvifor jakta ein til dømes villrein akkurat her, kva for ei rolle spelte Galdhøpiggområdet for folk før, og kva betyr det no?
Brearkeologi
Klimapark 2469 er eit utandørs opplevingsområde 1850 meter over havet. Tanken om ein klimapark kom etter at fleire spennande arkeologiske funn smelta ut av isfonner, og særleg det siste tiåret. Brearkeologi har etter kvart utvikla seg til å bli eit nytt fagfelt innafor arkeologien, eit felt som ligg i kryssingspunktet mellom mange fag. Geologi, glasiologi, klimahistorie, biologi, meteorologi med meir, er essensiell kunnskap som ein må forstå saman med historie og arkeologi.
Noregs eldste is
Sjølve turen startar frå Juvasshytta like ved Galdhøpiggen og går over den kilometerlange turen langs gangbana over Juvflye. Her er det tilrettelagt med gangbane, steintrapp/stig og informasjonspunkt. Hovudattraksjonen er ein istunnel som er hogd ut for hand i Juvfonne. Her inne kan elevane gå heilt inn til botn av fonna, inn til Noregs eldste is, som er over 7000 år gammal. Tunnelen er forma med gangar og ulike rom og det er laga kinosal med 40 sitteplassar. Kunstnaren Peder Istad har vore hovudarkitekt og stått for utforming og lyssetting.
Forskarnettverk om klimaendringar
Klimaparken er på mange måtar laga som ein plattform for fagleg samarbeid, og ikkje minst som ein formidlingskanal ut. Eit forskarnettverk som er bygd opp saman med dei fremste institusjonane innan relevant forsking, sikrar fagleg kompetanse. Det har og ført til fleire forskingsprosjekt med tverrfagleg samarbeid. Klimapark 2469 jobbar som pådrivar, legg til rette for aktivitet, og bidreg med informasjon og data. Det blir arbeida for å etablere eit nasjonalt overvakingsprogram for klimaendringar i Galdhøpiggområdet og for at Klimapark 2469 skal bli overvakingsprogrammet sitt vindauge ut mot publikum.

Nesten menneske. Biografien om Julius

Litteratur, Trinn: VG1-VG3
Sjimpansen Julius fekk ein vond start på livet. Avvist av mora og med ein valdeleg far måtte han flytte inn hos to menneskefamiliar. Gjennom TV vart Julius ein norsk A-kjendis på 80- og 90-talet. Men han sleit med å finne plassen sin i flokken. I dag lever Julius som alfasjimpanse og tobarnsfar. Han er framleis Noregs mest kjende dyr.

Som fyrste dyr i Noreg fekk Julius sin eigen biografi. Ved hjelp av internasjonal sjimpanseforsking prøver Fidjestøl å finne ut kva som går føre seg i hovudet på ein sjimpanse som Julius. Det har vorte ei fascinerande og tankevekkjande historie, om det evige spelet om status og makt, om kjærleikslengt og sex, om einsemd, død og sorg.

Gjennom forteljinga om livet til Julius får vi eit unikt innblikk i kva det vil seie å vere nesten menneske.

Oss (By Proxy)

Scenekunst, Trinn: VG1-VG3
Vi er menneskene. Vi blir født. Vi lever. Vi dør alene. Mennesket er en sosial art, og vi organiserer oss i grupper. Disse gruppene er avgjørende for hvilken identitet vi har. De fleste gruppene er vi født inn i: Nasjonaliteten vår, kjønnet vårt, hudfargen vår, seksualiteten vår og klassetilhørigheten vår. Andre grupper velger vi basert på holdninger, og vi får nye holdninger gjennom gruppene vi er del av.
Oss handler om fellesskap og gruppedannelse. Om å være med og om å ikke være med. Om at fellesskap og samhold er deilig - så lenge man selv er inne i varmen.
I forestillingen Oss  blir elevene aktivt del av forestillingen gjennom å hele veien ta stilling til fakta, påstander og ulike holdninger. Gjennom å tenne / slukke et lys med hver sin lysbryter, viser elevene meningene sine anonymt, samtidig som alle til en hver tid kan se hvor mange lys som er tente i rommet, og med det hvor mange som deler deres holdning til det  ene eller det andre.
Forestillinga spilles på norsk og lettfattelig dansk.

Peer Gynt

Kulturarv, Trinn: VG1-VG3
Tegneserieskaper Geir Moen har sammen med manusforfatter David Zane Mairowitz laget en tegneserieversjon av Henrik Ibsens dramatiske dikt «Peer Gynt». Geir Moen vil fortelle om prosessen med å omskape stoffet i bilder og utfordringene det medførte. Her får elevene oppleve klassikeren på en ny og visuell måte!

Skolefilmbussen UNG

Film, Trinn: 8
Når Skolefilmbussen kommer på besøk får alle elevene i klassen mulighet til å lage sin egen film. Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av meget dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen.
Elevene vil kunne velge mellom fire filmtyper: "Musikkvideo", "Actionfilm", "Portrettintervju" og "Opplands dårligste unnskyldning".Opplegget med Skolefilmbussen starter på samme tid som skoledagen normalt starter, og alle elevene på trinnet er med samme dag.
​Skolen vil i god tid bli kontaktet av utøver for å avtale nærmere, men opplegget krever generelt lite fra skolen.

Skolefilmbussen VGS

Film, Trinn: VG1-VG3
Verkstedet innledes med en innføring i filmspråket, og avsluttes med premierevisning av filmene som er blitt produsert i løpet av skoledagen.

Skolefilmbussen er selve manifesteringen av Filmverkstedet i Opplands metode om læring gjennom praktisk arbeid, i små grupper og med tett oppfølging fra unge og erfarne veiledere.Forberedelser, opptak og redigering blir gjort på iPader, alt under kyndig veiledning av dyktige instruktører fra Filmverkstedet i Oppland, alle med bakgrunn fra Den norske filmskolen.MUSIKKVIDEO
Lag musikkvideo for noen av Opplands mest talentfulle musikere. Elevene kan velge mellom låter innen en rekke ulike musikalske genre, og gjøre sine personlige tolkninger av disse gjennom egne videouttrykk.INTERVJU
Intervju av en generasjon. En kjent person stiller viktige spørsmål om hvordan det er å være ung i Oppland i dag. Elevene svarer, og redigerer spørsmål og svar sammen til hele intervjuer.OPPLANDS DÅRLIGSTE UNNSKYLDNING
Opplands dårligste unnskyldning gir eleven mulighet til å la kreativiteten blomstre i jakten på rare, morsomme, skumle, spektakulære eller rørende unnskyldninger for hvorfor leksene ikke er blitt gjort.ACTIONFILM
Lag actionfilm med dere selv og Hollywoodstjerner i hovedrollene, med sverd, skytevåpen, bomber og eksplosjoner.

Skyggespill

Musikk, Trinn: 1-7
En gutt sovner, og mens han sover, våkner rommet til liv. Skygger kommer sigende fra under senga. Trær strekker grenene oppover veggene. Og hvem er den rødkledde som pilte forbi der? Gutten følger etter, og rundt han fylles skogen med lyder, lyder fra monstre som vokter en dyp hemmelighet.Skyggespill tar utgangspunkt i Verklärte Nacht av komponisten Arnold Schönberg. Produksjonen er et samarbeid mellom det nederlandske produksjonshuset Oorkaan, Det Norske Kammerorkester og Kulturtanken. Skyggespill er produsert med støtte av The Performing Arts Fund NL, som en del av Fast Forward Project.

Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Sorry, But I Feel Slightly Disidentified…                                                En solo med Cherish Menzo av Benjamin KahnHvem er Du? Hvem er de andre? Hvem har definisjonsmakten?Sorry – but I Feel Slightly Disidentified… er en danseperformance som tar tak i ulike stereotypier og eksisterende misoppfatninger. Kooreografien utforsker stereotypiske fremstillinger av kjønn, det eksotiske, det erotiske og det etablerte.Forestillingen problematiserer også begrepet «cultrual appropriation» - som handler om lån eller misbruk av andres kulturelle estetikk. Gjennom verket ønsker kunstneren å dele refleksjoner om verden vi lever i, samt diskutere vår oppfatning og oppførsel ovenfor «de andre». Gjennom forestillingen inviteres elevene til å re-tenke, reagere og la seg provosere over de stereotypiske fremstillingene de blir presentert for.Etter forestillingen kjører kunstnerne en etterprat med elevene. Denne holdes på engelsk. 

Stedet: online - offline

Visuell kunst, Trinn: 9-VG3
Hverdagen vår utspiller seg på skjermene vi omgir oss med og oppleves ikke lenger som adskilt fra vår fysiske verden. Livet foregår både online og offline, samtidig og i relasjon til hverandre. Billedkunstner Hedda Roterud Amundsen vil gjennom sitt prosjekt “Mjøsa State of Mind” presentere elvene for ulike måter å reflektere rundt sine fysiske og digitale omgivelser på. Kunstneren vil gi en introduksjon til sitt kunstneriske prosjekt, hvor hun har laget et subjektivt virtuelt kart over Norges største innsjø: Mjøsa. Elevene vil ta del i en workshop hvor de lager egne virtuelle kart, som knytter sammen hverdagen på Internett og hverdagen i deres fysiske nærområde.

Steinalderen kommer

Kulturarv, Trinn: 4
Arkeolog Fredrikke Danielsen besøker elevene med et opplegg hvor klasserommet gjøres om til en boplass fra steinalderen. Med seg har arkeologen alt fra små biter av flint til en bergvegg med helleristninger. Flotte kopier av redskap, våpen og smykker blir sendt rundt mellom elevene. Ved hjelp av det de finner, manes en gammel kultur fram – kulturen til de første fangst- og jegerfolkene som kom til Norge for kanskje så mye som 12 000 år siden.

To Gear a Joan

Visuell kunst, Trinn: 9-10
To Gear a Joan er et bestillingsverk og ble først vist under Lofoten internasjonale kunstfestival i 2017. Verket markerer en utvikling i arbeidet til koreografen Adam Linder, og han kaller selv verket for «en libretto man kan ha på seg». Verket er spesiallaget til den norske sangeren Stine Janvind Motland.  I verket vandrer en nomadisk figur fra en dystopisk fremtid iført en skreddersydd rustning.  Den beskyttende drakten kan også omformes til en skulpturell stol, et notestativ og en lydforsterker.  I performansen blir teksten fra et poetisk kamprop kroppsliggjort av sangeren. Teksten handler om hvordan troen på «fornuften» gjennom historien har ledet til utplyndring av naturressurser.

Utøya 22. juli

Film, Trinn: VG1-VG3
Spillefilmen "Utøya 22. juli" handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå.
En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve – minutt for minutt.
Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Spillefilmen UTØYA 22. JULI ønsker å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte.Denne visningen rammes inn av en samtale mellom Lars Ole Kristiansen fra filmmagasinet Montages, og en av filmens manusforfattere. Det vil også være mulig med spørsmål fra publikum, enten direkte i kinosalen, eller spørsmål som på forhånd er sendt inn til Lars Ole Kristiansen."Utøya 22. juli" har 15 års aldersgrense.
"Å skrive dette manuset er noe av det skumleste vi har gjort. Men det føltes heller ikke riktig å si nei, for filmen er et ærlig forsøk på å fortelle ofrenes historie. Kunstnerisk bearbeidelse av et av våre største nasjonale traumer er viktig og riktig, men vi har hele tiden vært klar over at det ville bli krevende. Derfor er denne anerkjennelsen først og fremst en lettelse".- manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig
"Deres opplevelse av denne politiske terroren kan vanskelig beskrives med ord. Jeg håper filmen kan bidra til vår medfølelse og omsorg for dem som er tilbake, og skape større forståelse for hvordan tilfeldighetene rådet over alles skjebner i det kaoset som oppstod da ondskapen slo ned".
- regissør Erik Poppe

Uttrykksform
Målgruppe
Åpne filter